MENY

Folkerett

Flyktningers rett til retur

Da Israel ble opprettet i 1948 ble rundt halvparten av den palestinske befolkningen tvunget på flukt. Det estimerte antallet palestinske flyktninger i dag er på over 5 millioner mennesker (UNRWA). Hovedsakelig har de palestinske flyktningene blitt fordrevet til Gaza, Vestbredden, Libanon, Jordan, Syria og Egypt og mange av dem bor fremdeles i flyktningleirer. De palestinske flyktningene har rett til retur i henhold til folkeretten, det er nedfelt i internasjonale konvensjoner, pakter, erklæringer og resolusjoner. Likevel nekter Israel de palestinske flyktningene å vende hjem.

Flyktninger har rett til retur i henhold til:

  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Menneskerettighetserklæringen (1948)
  • Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)
  • FNs generalforsamlings resolusjon 194, III (1948)

Les mer om palestinske flyktninger her og palestinske flyktningers rett til retur her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp om flyktningers rett til retur Israel bryter

Kollektiv avstraffelse

Kollektiv avstraffelse er når en gruppe mennesker blir straffet eller sanksjonert under ett. Denne gruppen kan være et helt folk innenfor et geografisk område, etnisk eller politiske grupper, eller familie. I Palestina ser man dette særlig i sammenheng med blokaden i Gaza. Kollektiv avstraffelse er brudd på folkeretten i henhold til internasjonale konvensjoner.

 

Kollektiv avstraffelse er forbudt etter:

  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene av 12-08-1949 hva angår beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter, protokoll I (1949)

 

Les Michael Lynks, tidligere spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, uttalelser om kollektiv avstraffelse av palestinere her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp som Israel bryter om kollektiv avstraffelse

Anneksjon

Anneksjon er når et land varig tilegner seg et territorium og tar ulovlig eierskap over områdene (SNL). Å annektere allerede okkupert territorium er et alvorlig brudd på folkeretten. Israels annektering betyr at de behandler områder som en del av Israels territorium og anvender israelsk lov i områdene. Dette på tross av at områdene er anerkjent som palestinske områder. Det undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse og fragmenterer palestinske områder.

 

 

Anneksjon er forbudt i henhold til:

  • FN-pakten (1945)
  • Haag-konvensjonen om bestemmelser for krigføring på land (1907)
  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Erklæring om folkerettsprinsipper om vennlige forhold og samarbeid mellom stater i samsvar med De forente nasjoners pakt (1970)
  • Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol (1998)
  • FNs generalforsamlingsresolusjon 2334 (2016)

 

 

Les Amnestys artikkel «10 ting du trenger å vite om annektering» her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp Israel bryter om annektering av palestinske områder

Israelske bosettinger

Israel bygger stadig og utvider bosettinger på det okkuperte palestinske området. Alle bosettinger er ulovlige etter folkeretten blant annet fordi det er ulovlig for en okkupant å flytte egen befolkning inn på okkupert territorium og å gjøre varige endringer på okkuperte områder. Bare i Øst-Jerusalem, som Israel annekterte i 1967, har rundt 209 000 israelere flyttet inn i bosettinger (B’Tselem). Bosettingene er i strid med folkeretten i henhold til flere konvensjoner, pakter, erklæringer og resolusjoner.

 

Bosettinger er forbudt i henhold til:

  • FN-pakten (1945)
  • Haag-konvensjonen om bestemmelser for krigføring på land (1907)
  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Erklæring om folkerettsprinsipper om vennlige forhold og samarbeid mellom stater i samsvar med De forente nasjoners pakt (1970)
  • Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol (1998)
  • FNs generalforsamlings resolusjon 446 (1979)
  • FNs generalforsamlings resolusjon 452 (1979)
  • FNs generalforsamlings resolusjon 465 (1980)
  • FNs generalforsamlings resolusjon 2334 (2016)

 

 

Les mer om israelske bosettere i Øst-Jerusalem skrevet av B’Tselem her og mer om israelske bosettinger her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp Israel bryter om bosettinger

Muren

I 2002 begynte Israel konstruksjonen av en mur langs den grønne linjen som de hevdet var et nødvendig sikkerhetstiltak for å beskytte israelske borgere fra palestinske terrorister. Murens planlagte lengde er på over 700 kilometer og krysser inn på okkuperte palestinske områder. Dette resulterer i at Israel tar kontroll over palestinske områder med bygging av muren. Konsekvensene av muren er mange, blant annet innskrenkes bevegelsesfriheten til palestinerne. Dette inkluderer blant annet at palestinske bønder mister tilgang til jordbruksområdene sine, palestinske barn ikke kommer seg til skolen og arbeidende palestinere ikke kommer seg til jobb. Palestinske områder blir delt på begge sider av muren og for å krysse sjekkpunkter ved muren må palestinere ha riktig tillatelser fra israelske myndigheter, noe som ikke alltid er lett å få. I 2003 ba FNs generalforsamling Den internasjonale domstolen (ICJ) om å komme med en juridisk vurdering av muren. ICJ var tydelig i sitt svar om at Israel bryter folkeretten når de byggermuren. Det de spesielt la til grunn var at muren begrenset retten til selvbestemmelse, ødelegger palestinske eiendommer og fører til demografiske forandringer.

 

De folkerettslige prinsippene muren bryter:

  • Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966)
  • Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)
  • FN-pakten (1945)
  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Haag-konvensjonen om bestemmelser for krigføring på land (1907)
  • Resolusjon 446 om etablering av en kommisjon for å undersøke situasjonen knyttet til bosetninger i de arabiske områdene okkupert av Israel(1979)
  • Resolusjon 452 om israelsk bosettingspolitikk i de okkuperte områdene (1979)
  • Resolusjon 465 om israelsk bosettingspolitikk i de okkuperte områdene (1980)

 

Les ICJ sine rådgivende juridiske meninger her og fakta om muren her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp Israel bryter i konstruksjonen av muren

Palestinere i israelske fengsler

Israel bruker arrestasjon og fengsling som et maktmiddel mot den palestinske befolkningen. Måten Israel bruker arrestasjon og fengsling på kan føre til flere brudd på folkeretten. Selv om noen blir arrestert for straffbare handlinger, blir svært mange palestinere arrestert uten tilstrekkelig grunnlag, og mange av de arresterte får ikke tilgang på advokathjelp og rettferdig rettergang. Mange opplever å bli forflyttet ut av palestinske områder og noen blir satt i administrativ forvaring. Administrativ forvaring vil si at personer blir anholdt uten tiltale eller rettsak (Amnesty). Dette bryter retten til rettferdig rettsgang. Nærmere 8000 palestinere, inkludert 1300 mindreårige og 184 kvinner ble arrestert i 2021 (Al Jazeera).

 

Hvordan en okkupasjonsmakt skal behandle fengslede er regulert i:

  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol (1998)
  • Menneskerettighetserklæringen (1948)
  • Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966)
  • Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (1984)

 

Les fakta om palestinske fanger skrevet av IMEU her og tall på palestinske fanger skrevet av Al Jazeera her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp Israel bryter i fengsling av palestinere

Palestinske barn i israelske militære fengsler

I løpet av de siste 20 årene har rundt 10 000 palestinske barn blitt holdt i det israelske fengselssystemet (Redd Barna). Barn er en spesielt sårbar gruppe og ved arrestasjon og domfelling er barn beskyttet av flere konvensjoner, blant annet FNs konvensjon om barns rettigheter (1989), i tillegg til de øvrige konvensjonene og traktatene nevnt under palestinere i israelske fengsler. Likevel blir palestinske barn holdt i det israelske politiets varetekt og i israelske fengsler og blir straffeforfulgt i israelske militære domstoler i strid med standarder og internasjonale konvensjoner. De barna som blir anholdt og straffeforfulgt opplever stor usikkerhet og psykiske påkjenninger når de blir isolert fra andre mennesker, inkludert sin egen familie. I rapporten levert av Redd Barna sa 96% av barna at de ble avhørt uten et familiemedlem eller advokat til stedet, 24% sa de ble fysisk mishandlet ved arrestasjon eller ved varetektsfengsling, 73% fikk dokumenterer skrevet på hebraisk, et språk de ikke forstår, mens de var under etterforskning og 48% føler de ikke klarer å returnere til deres hverdagslige liv etter å ha vært i israelsk varetekt eller fengsel.

 

 

Følgende konvensjoner, traktater og resolusjoner regulerer hvordan en okkupasjonsmakt skal behandle arresterte og fengslede barn:

  • Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)
  • FNs konvensjon om barns rettigheter (1989)
  • Resolusjon 45/113 om FNs regler for beskyttelse av unge som er fraværet sin frihet (1990)

 

Les rapport fra Redd Barna om palestinske barn i israelske militære fengsler og arrestasjoner her og vitnesbyrd fra palestinske barn som har vært arrestert og/eller sittet i israelske militære fengsler her.

 

Trykk her for å lese mer om hvilke folkerettslige prinsipp Israel bryter i fengsling av palestinske barn