Palestinske barn i israelske militære fengsler

Geneve-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, Konvensjon IV (1949)

Artikkel 76: De beskyttede personer som er anklaget skal holdes fengslet i det okkuperte land og hvis de dømmes skal de sone straffen der. De skal om mulig holdes adskilt fra de andre fanger, og matrasjonene og de hygieniske forhold skal være slik at de kan holde seg ved god helbred og stellet skal være minst like godt som i det okkuperte lands fengsler.
(d) Mindreårige skal få den særbehandling som er fastsatt for disse.

FNs konvensjon om barns rettigheter (1989)

Artikkel 2:
(1) De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

(2) Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

Artikkel 3:
(1) Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

(2) Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.

(3) Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.

Artikkel 12:
(1) Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

(2) For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Artikkel 19:
(1) Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting …

Artikkel 37: Partene skal sikre at:
(a) intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
(b)  intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,
(c)  ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles med menneskelighet og med respekt for menneskets iboende verdighet og på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter,
(d)  ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående juridisk og annen egnet bistand, samt rett til å prøve lovligheten av frihetsberøvelsen for en domstol eller annen kompetent, uavhengig og upartisk myndighet og til å få en rask avgjørelse på en slik sak.

Artikkel 40:
(1) Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklages for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet.

(2) For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser i internasjonale instrumenter, skal partene særlig sikre at:
(a) intet barn beskyldes for, anklages for eller er funnet å ha begått et straffbart forhold på grunn av handlinger eller unnlatelser som ikke var forbudt etter nasjonal eller internasjonal rett på det tidspunkt de ble begått,
(b) ethvert barn som beskyldes for eller anklages for å ha begått et straffbart forhold, i det minste har følgende garantier:
(i) å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist i henhold til loven,
(ii) å bli underrettet straks og direkte om anklagene mot ham eller henne, eventuelt gjennom hans eller hennes foreldre eller verge, og til å få juridisk eller annen egnet bistand under forberedelsen og fremføringen av hans eller hennes forsvar,
(iii) å få saken avgjort uten forsinkelse av en kompetent, uavhengig og upartisk myndighet eller rettsinstans i en rettferdig rettergang i henhold til loven, med juridisk eller annen egnet bistand, og med hans eller hennes foreldre eller verger til stede, med mindre dette ikke anses å være det beste for barnet, idet barnets alder eller situasjon særlig tas i betraktning,
(iv) ikke å bli tvunget til å avgi vitneforklaring eller til å innrømme skyld; til å avhøre eller få avhørt motpartens vitner og til å føre og få avhørt sine egne vitner på samme vilkår,
(v) dersom et straffbart forhold anses å ha funnet sted, å få denne avgjørelse og eventuelle tiltak truffet som følge av dette, prøvet av en høyere kompetent, uavhengig og upartisk myndighet eller rettsinstans i henhold til loven,
(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke forstår eller snakker det språk som blir brukt,
(vii) at barnets privatliv fullt ut respekteres under hele saksgangen.

Resolusjon 45/113 om FNs regler for beskyttelse av unge som er fraværet sin frihet (1990)

Artikkel 1: Ungdomsrettssystemet bør ivareta rettighetene og sikkerheten og fremme ungdommens fysiske og psykiske velvære. Fengsling bør brukes som en siste utvei.

Artikkel 2: Ungdom bør bare fratas friheten i samsvar med prinsippene og prosedyrene som er angitt i disse reglene og i FNs standard minimumsregler for administrasjon av ungdomsrett (Beijing-reglene). Frihetsberøvelse av en ungdom bør være en siste utvei og for den minste nødvendige perioden og bør begrenses til unntakstilfeller. Lengden på sanksjonen bør fastsettes av den rettslige myndigheten, uten å utelukke muligheten for tidlig løslatelse.

Artikkel 17: Ungdom som er varetektsfengslet eller i påvente av rettssak («uprøvd») antas å være uskyldige og skal behandles som sådan. Forvaring før rettssak skal unngås i den grad det er mulig og begrenset til eksepsjonelle omstendigheter. Derfor skal alle anstrengelser gjøres å ta i bruk alternative tiltak. Når forebyggende forvaring likevel benyttes, skal ungdomsdomstoler og etterforskningsinstanser gi høyeste prioritet til en raskest mulig behandling av slike saker for å sikre kortest mulig varighet av forvaring. Uprøvde arrestanter bør skilles fra domfelte.

Artikkel 18: Betingelsene som en uprøvd ungdom holdes under varetektsfengsling, bør være i samsvar med reglene angitt nedenfor, med ytterligere spesifikke bestemmelser som er nødvendige og hensiktsmessige, gitt kravene til uskyldspresumsjonen, varigheten av forvaringen og den juridiske statusen og omstendighetene til den unge. Disse bestemmelsene vil inkludere, men ikke nødvendigvis være begrenset til, følgende:
(a) Ungdom bør ha rett til juridisk bistand og ha mulighet til å søke om gratis rettshjelp, der slik bistand er tilgjengelig, og til å kommunisere regelmessig med sine juridiske rådgivere. Personvern og konfidensialitet skal sikres for slik kommunikasjon;
(b) Ungdom bør gis, der det er mulig, muligheter til å fortsette arbeid, med lønn og videreutdanning eller opplæring, men bør ikke kreves til det. Arbeid, utdanning eller opplæring skal ikke føre til fortsettelse av fengsling;
(c) Ungdom bør motta og beholde materiell for deres fritid og rekreasjon som er forenlig med rettspleiens interesser.