MENY
MENY
Flyktninger har rett til retur i henhold til:
Geneve-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, Konvensjon IV (1949)
Artikkel 49:
(1) Massetvangsflytninger, individuelle tvangsflytninger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen.
Menneskerettighetserklæringen (1948)
Artikkel 13:
(2)Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966)
Artikkel 12:
(1) Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til å bevege seg fritt der og til fritt å velge sitt bosted.
(2) Enhver skal ha rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget.
(3) I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden, den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon.
(4) Ingen skal vilkårlig berøves retten til å reise inn i sitt eget land.
FNs generalforsamlings resolusjon 194 (III) (1948)
Flyktninger som ønsker å vende tilbake til hjemmene sine og leve i fred med naboene sine, bør få lov til å gjøre det så tidlig som mulig, og det bør utbetales kompensasjon for eiendommen til de som velger å ikke returnere og for tap av eller skade på eiendom som, i henhold til folkerettslige prinsipper eller rettferdighet, bør ivaretas av de ansvarlige regjeringene eller myndighetene.
Publisert
14.12.2022