Muren

Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966)

Artikkel 1:

(1) Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

(2) Alle folk kan for å fremme sin egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og – forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte, og folkerettens regler. Ikke i noe tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.

(3) Konvensjonspartene, heri innbefattet de stater som har ansvaret for administreringen av ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsen av folkenes selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett i overensstemmelse med bestemmelsene i De Forente Nasjoners Pakt.

Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)

Artikkel 1:

(1) Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

(2) Alle folk kan for sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og -forekomster, så langt dette ikke setter tilside forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte og folkerettens regler. I intet tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.

(3) Konvensjonspartene, deriblant de stater som har ansvaret for administrasjonen av ikke- selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for å virkeliggjøre folkenes selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett, i overensstemmelse med bestemmelsene i De forente nasjoners pakt.

FN-pakten (1945)

Artikkel 1:

(2) Å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner grunnlagt på respekt for prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett og å treffe andre tiltak som er egnet til å styrke verdensfreden.

Artikkel 2: Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.

Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, IV (1949)

Artikkel 49:

(1) Massetvangsflytninger, individuelle tvangsflytninger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen.
(6) Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.

Artikkel 53: Det er forbudt for okkupasjonsmakten å ødelegge løsøre eller fast eiendom som individuelt eller kollektivt tilhører privatpersoner, staten eller offentlige institusjoner, sosiale organisasjoner eller samvirkelag, unntatt i de tilfelle hvor militære operasjoner gjør slik ødeleggelse absolutt nødvendig.

Haag-konvensjonen om bestemmelser for krigføring på land (1907)

Artikkel 46:
(1) Familiens ære og rettigheter, menneskers liv og privat eiendom, så vel som religiøs overbevisning og praksis, må respekteres.

(2) Privat eiendom kan ikke inndras.

FNs generalforsamlings resolusjon 446 (1979)

Om etablering av en kommisjon for å undersøke situasjonen knyttet til bosetninger i de arabiske områdene okkupert av Israel.

FNs generalforsamlings resolusjon 452 (1979)

Om israelsk bosettingspolitikk i de okkuperte områdene.

FNs generalforsamlings resolusjon 465 (1980)

Om israelsk bosettingspolitikk i de okkuperte områdene.