MENY
MENY
Siden okkupasjonen av Gaza i 1967 har Israel hatt kontroll over Gazas luftrom og farvann. De har hatt full kontroll over landområder, all utreise og innreise, import og eksport. I 2005 trakk Israel ut de 5000 israelske bosetterne som bodde der, samt de militære styrkene, ut av Gaza. Etter det palestinske valget i 2006 har området vært avskåret fra omverdenen gjennom økonomiske sanksjoner og blokader. 38% av befolkingen er arbeidsledige, hvorav 60% er under 30 år
Gazastripen er et område på 360 kvadratmeter med en befolkning på ca. 1,7 millioner mennesker[2]. Gaza er dermed et av de tettest befolkede områdene i verden. Over halvparten av befolkningen er registrerte FN-flykninger fra krigen i 1948 som kom i kjølevannet av opprettelsen av staten Israel, og fra Seksdagerskrigen i 1967. 44% av befolkningen er under 14 år, mens 53% er mellom 15 og 64 år gamle.
Fattigdommen og arbeidsløsheten er stor, og de fleste er i dag avhengig av humanitær hjelp for å overleve.
Gaza er omringet av en 8 meter høy mur av jern og stål, med kun 2 utganger: Erez/Israel og Rafah/Egypt. I følge FN organisasjonen OCHA har det israelske militæret(IDF) siden 2008 forbudt Gazas innbyggere adgang til en buffersone på opptil 1,5 km innenfor muren, og det skytes
med skarpt mot de som ferdes på disse omådene.
Israelske patruljebåter forhindrer de palestinske fiskebåtene i å dra lenger enn 4-5 kilometer ut i havet, således er de avskåret fra 85 % av fiskeressursene i deres eget farvann. I alt har Israel ulovlig inndratt 17 % av Gazas område.
Da Hamas vant valget til det palestinske parlamentet i 2006, reagerte Israel, USA og EU med en fullstendig blokade av Gaza. Resultatet ble et totalt sammenbrudd i økonomien. Blokaden og israelsk vedvarende terror mot befolkningen har vært med på å skape splittelser blant palestinerne, noe som igjen ødelegger forsøkene på å oppnå samlede forhandlingsutspill og samhold i motstanden i mot de israleske undertrykkelsene.
Blokaden har rammet industri og landbruk hardt, og resultert i et økonomisk sammenbrudd. Store problemer med energiforsyninger har også gått ut over helsevesenet, vannforsyningen og spillvannsbehandlingen.
Israel brøt flere måneders våpenhvile med Hamas i november 2008, med drap på seks palestinere. Hamas svarte med å avfyre raketter mot Israel, som igjen svarte med å angripe Gaza i desember, i det som idag heter «Operation Cast Lead».
Krigshandlingene kostet 13 israelere og 1389 palestinere livet. Av dem 759 sivile, og omtrent halvparten av disse var barn, viser tall fra den israelske organisasjonen B’tselem. Antallet varig invalide er ukjent. Muren omkring Gaza forhindret befolkningen å slippe unna de massive angrepene.
I april 2009 satte FNs menneskerettsåd (UNHRC) ned en kommisjon under ledelse av den tidligere dommer Richard Goldstone. Kommisjonen skulle undersøke alle krenkelser av internasjonale lover og menneskerettigheter og internasjonal humanitær folkerett. I 2009 kom rapporten ut, den såkalte «Goldstone-rapporten», hvor mange av fakta i denne pamfletten er hentet ifra.
Det israelske militærets behandling av sivile utgjorde ifølge rapporten alvorlige brudd på den fjerde Genèvekonvensjonen, hva angår drap og tilsiktet stor lidelse for de sivile. Det gjaldt for eksempel angrep på sivile som bar hvite flagg. Videre ble sivile palestinere nektet evakuering. Adgang for ambulanser var begrenset, og kommisjonen kritiserte angrep på FN-bygninger, hvor mange hundre sivile hadde søkt tilflukt. Goldstonekommisjonen fant også ut at det israelske militæret hadde gjort bruk av hvit fosfor, samt klasebomber under angrepet.
De militære operasjonene ødela systematisk mange fabrikker derav Gazas eneste melmølle og eneste sementfabrikk. De ødela også kyllingfarmer, brønner, fiskebåter, samt vann og kloakksystemer. Sykehus og ambulanser var mål for israelske angrep. 3354 hus ble lagt i ruiner, mens mer enn 10 000 hus ble delvis ødelagt. I tillegg ble 280 skoler og barnehager ødelagt. Disse overlagte angrepene på sivile mål mente Goldstonekommisjonen var i strid med den humanitære folkeretten, og var en krigsforbrytelse.
Etter angrepene i januar 2009 fortsatte blokaden av Gaza med et totalforbud mot eksport fra området, og nærmere totalforbud mot å importere. Hverken byggematerialer, utstyr til å rense vann med, eller andre nødvendigheter fikk tillatelse til å passere grensen.
Et voksende antall kvinner er alene om å forsørge familien på et marked med enorm arbeidsløshet. Helsesituasjon for kvinner og barn forverres, og mange lider av forkrøpling, blodmangel, utmagring og posttraumatisk stressyndrom. Dette er et økende problem.
På grunn av ekstremt høye priser og mangel på det alle mest nødvendige, herunder olje, er Gaza lammet. Vannforyningene er ustabile og sykehus og husstander har maksimalt tilgang til 6 timer med elektrisitet daglig.
Renseanleggende for vann fungerer fortasatt ikke. Det skyldes blant annet at import av desinfisernde stoffer til å rense vann med ikke er tillatt. Den urensede kloakken forurenser grunnvannet og millioner av tonn blir daglig sluppet ut i Middelhavet. Blokaden rammer også Gazas unge. I oktober 2009 ble 838 palestinske studenter forhindret i å forlate Gaza for å studere ved utenlandske universiteter.
Blokaden er adskillige ganger forøkt brutt av nødhjelpsskip (Ship to Gaza m fl.), ledsaget av menneskerettighetsobservatører, parlamentarikere, leger, journalister og aktivister. Israel har til nå stoppet alle forsøk.
Den 31.mai 2010 angrep Israel en solidaritetskonvoi med nødhjelp i internsasjonalt farvann og drepte 9 menneskerettighetsaktivister på et tyrkisk skip. Dette fikk for alvor det internasjonale samfunnet til å rette oppmerksomheten på blokaden av Gaza og sivilbefolkningens humanitære situasjon.
Det internasjonale presset har i det siste medført en viss lempelse på blokaden. I prinsippet har Israel akseptert at alt unntatt krigsmatriell kan komme inn i Gaza, men i realiteten tillates kun forbruksvarer. Råmaterialer, reservedeler, gjødsel m.m. tillates fremdelse ikke. Byggematerialer tillates kun i bregrenset mengde til FNs byggeprosjekter og ellers ikke.
Over 80% av befolkningen er helt avhengig av FNs direkte matvarehjelp og har ingen nytte av lempelsene.
Kun en liten del av de 4 milliarder dollarene det internasjonale samfunnet bevilget til gjenoppbygging av Gaza etter den israelske offensiven, har kommet til utbetaling pga. den israelske blokaden av området. Ikke bare Israel, men også det internasjonale samfunnet har sviktet Gazas befolkning. Det er Israels forpliktelse i følge den fjerde Genèvekonvensjonen å sikre forsyninger av matvarer, medisin og sykehusutstyr og andre varer for å oppfylle befolkningens humanitære behov.
Det internajsonale samfunnet har ansvar for at de ansvarlige for forbrytelsene mot menneskeheten og overtredelse av humanitær folkerett, ikke går fri, men stilles for retten. Vi oppfordrer derfor den norske regjering, FN og EU om å arbeide for at Israel holdes ansvarlig for sine brudd på folkeretten.
Publisert
02.02.2013
