FN om barn i væpnet konflikt

Generalsekretærens rapport (og sammendrag) som omhandler 2021, plasserer Israel og Palestina blant verstingene når det gjelder drap og lemlestelse sammen med Afghanistan, Syria og Jemen. Når det gjelder angrep på skoler og sykehus står de sammen med Mali, Afghanistan og Kongo. Og når det gjelder nekting av humanitær tilgang sammen med Mali, Yemen, Den sentralafrikanske republikk og Irak. Israel skiller seg altså fra de andre verstingene, både statlige og ikke-statlige,  ved at det er en sterk stat, som kan utøve kontroll hvis ønskelig.

Ser vi nærmere på tallene for Israel og Palestina kommer det fram at det i hovedsak er israelske styrker som har begått folkerettsbrudd, altså en statlig aktør. Israelske styrker har drept 78 barn, mens palestinske væpnede grupper har drept 9 barn. Når det gjelder lemlestede barn har israelske styrker stått for 982 tilfeller, settlere 28 og palestinske væpnede grupper 48. Når det gjelder angrep på skoler og sykehus har israelske styrker stått for 128 mens palestinske væpnede grupper har stått for 6.

LO, Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og Fellesutvalget hadde i forkant av årets rapport bedt Norge om å ta initiativ i Sikkerhetsrådet for å få til en handlingsplan for Israel på behandlingen av barn i væpnede konflikter. SVs Ingrid Fiskaa stilte det samme spørsmål til utenriksministeren. Ifølge norsk UD er det bare listeførte parter det kan opprettes handlingsplan på. Generalsekretæren er suveren når det gjelder hvem som blir ført opp på listen, og han blir utsatt for sterkt press fra mange kanter i forkant av listeføringen. Vårt ønske var at Norge skulle være en del av presset for å få Israel listeført.

Doble standarder

Human Right Watch (HRW) er blant organisasjonene som har kritisert at Israel ikke er listeført. HRW skriver at israelske sikkerhetsstyrker har drept og lemlestet flere barn enn noen andre væpnede styrker eller grupper som er nevnt i rapporten. De mener derfor at FNs generalsekretær opererer med doble standarder når det gjelder hvem som blir ført opp på listen.

Norges FN-ambassadør Mona Juul sa i sitt innlegg i Sikkerhetsrådet, at alle må måles opp mot de samme transparente standardene. Inkludert gjennom å settes på og tas av listen. Dette kan tolkes som en underforstått støtte til Human Right Watch og andre som har kritisert at Israel ikke står på listen. (LES eller SE Norges innlegg i Sikkerhetsrådet)

Frempek mot neste års rapport

I forkant av rapporten for 2022 som kommer neste sommer, er det verdt å merke seg dette avsnittet fra 2021-rapporten: «Under opptrappingen av fiendtlighetene i mai 2021 var det betydelige luftangrep fra de israelske væpnede styrkene, noe som resulterte i en betydelig økning i antall tilfeller av vold mot barn. Så langt i år har vi ikke vært vitne til et tilsvarende antall overtredelser. Skulle imidlertid situasjonen gjenta seg i 2022, uten meningsfull forbedring, bør Israel føres opp på listen.»