MENY

Voldsom økning i drap på palestinere før giverlandsmøte for Palestina (AHLC)

61 palestinere drept av israelsk militære i første halvdel av 2022, viser FN-rapport før AHLC-møtet. Dette utgjør en økning på 52 prosent fra året før.

Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) holdt møte 22.september i New York ledet av utenriksminister Anniken Huitfeldt. I forkant av møtet publiserte Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten (UNSCO) hver sin rapport som identifiserer strategiske elementer for forbedringer i Palestina og nåværende utfordringer i Palestina. Rapportene skrevet i forkant av møte har stort søkelys på de økonomiske utfordringene i Palestina. Likevel viser Verdensbanken til at den palestinske økonomien er i bedring etter Covid-19, selv om det i første kvartal av 2022 hadde en lavere hastighet enn i 2021.

Rapporten til UNSCO fremhever fire strategiske initiativ som partene kan ta sammen og med støtte fra internasjonale partnere. Disse initiativene setter søkelys på forbedring av de humanitære, utviklings-, finans-, og styresituasjonene for palestinere. De fire anbefalte strategiske initiativene er:

Først må de som er pådrivere for konflikten bli adressert. Dette innebærer at begge parter må jobbe for å redusere spenninger og vold over hele Palestina. Så vel som at ensidige skritt som undergraver freden må stoppes. Det er svært mange pådrivere for konflikten som både skaper mistillit og spenninger mellom palestinere og israelere, dette inkluderer uprovosert vold, konflikt forårsaket av nye bosettinger, riving, militære operasjoner og militant aktivitet. I første halvdel av 2022 ble 61 palestinere, inkludert 14 barn, drept av det israelske militæret. Det er en økning på 52 prosent sammenlignet med samme periode i 2021. Beslag av palestinsk eid eiendom og bosetterrelatert vold er vedvarende konflikter. Selv om det har vært en liten reduksjon av riving og beslag i 2022 sammenlignet med i 2021, har vold relatert til utvidelser av israelske bosettinger økt med 41 prosent i 2022 fra 2021.

For det andre må palestinske institusjoner og palestinsk styresett bli styrket. UNSCO viser her til Verdensbankens og IMFs anbefalinger om å styrke de palestinske myndigheters finanspolitiske situasjon gjennom flere initiativer. Noen av anbefalingene er å redusere lønnsutgifter, implementere makrofinansielle rammeverk og øke finansiering fra utviklingspartnere. Utfordringene er at pådrivere for konflikten reduserer fremgangen innen sosioøkonomisk utvikling og institusjonsbygging, og fører til et økt politisk skille mellom Gaza og Vestbredden. For å styrke det palestinske styresettet må derfor en rekke institusjonelle reformer som i dag mangler bli utformet og det internasjonale samfunnet må støtte både politisk, teknisk og økonomisk for å maksimere sjansen for suksess.

For det tredje forbedre tilgang, bevegelse og handel som vil skape mulighet for utvikling av den palestinske økonomien. Dette inkluderer å øke tilgangen for palestinere og deres bedrifter i område C på Vestbredden. For å muliggjøre dette må restriksjoner og barrierer reduseres og tillatelser for palestinsk boligbygging økes. Likevel har langvarig splittelse mellom Vestbredden og dens inndelinger (område A, B og C) og Gazastripen forårsaket det motsatte. Det er flere barrierer, gjerder, sjekkpunkter samt utvidelser av israelske bosettinger som medfører økende restriksjoner for palestinere. Militære konflikter mellom væpnede grupper fører til at internasjonale givere må prioritere det humanitære behovet for palestinere fremfor å investere i mer bærekraftig utvikling i Gaza. De påfølgende konsekvensene av dette er at det blir større økonomiske ulikheter mellom Vestbredden og Gaza.

Til slutt anbefaler UNSCO at partene engasjerer hverandre for å redusere det økonomiske og administrative forholdet seg imellom. Å forbedre det økonomiske og administrative forholdet mellom Palestina og Israel kan øke den økonomiske veksten for begge samt tiltrekke seg nødvendige investeringer. Det økonomiske forholdet mellom Palestina og Israel har endret seg de siste årene som har ført til større økonomisk integrasjon, likevel er det store forskjeller i inkludering mellom Vestbredden og Gazastripen. En av pådriverne for økt økonomisk integrasjon på Vestbredden har vært et økende antall palestinske arbeidere som jobber i Israel og i israelske bosettinger. I andre kvartal av 2022 krysset om lag 210 500 palestinere inn i Israel hvor flertallet hadde offisielle tillatelser for å krysse inn til israelske områder. Dette er en dobling av palestinske arbeidere fra 2019. Selv om det også i Gaza har vært økt tillatelser for å pendle og arbeide i Israel og i israelske bosettinger reiser mindre enn en prosent av palestinere i Gaza for å arbeide. Resultatet av dette er større økonomisk og administrative forskjeller mellom palestinere i Gaza og på Vestbredden.

 

Les hele rapporten fra Det Internasjonale pengefondet her

Les hele rapporten fra Verdensbanken her

Les hele rapporten fra UNSCO her

Relaterte saker

FN om barn i væpnet konflikt
22.09.2022

The international community must condemn Israel’s terror-listing of organizations
24.08.2022

Den palestinske økonomien er i krise
09.05.2022