MENY

Oppsummering og kommentarer til statsbudsjettet

Positivt at regjeringen ønsker å gi palestinerne mer kontroll over C-områdene.

Fellesutvalget for Palestina gir deg en nyttig oppsummering av forslag til statsbudsjett for 2016, regjeringens beskrivelse av situasjonen og deres prioriteringer det neste året. Vi ser det som positivt at regjeringen ønsker å gi palestinerne mer kontroll over C-områdene, slik vi har skrevet om i Dagsavisen tidligere. Dette kan bety mye for palestinsk økonomi, turisme og næringsutvikling. Vi savner allikevel en strategi fra Børge Brende, både for hvordan Norge kan bidra til å presse Israel til å gi palestinerne kontroll over sine landområder, men også hva dette betyr for israelsk militær aktivitet, mur og kontrollpunkter i C-områdene.

Vi ser også positivt på regjeringens tydelige kritikk av israelske bosettinger på okkupert område, samt regjeringens beskrivelse av behov for gjenoppbygging av Gaza og lettelse av blokaden.

Nok penger nå

Fellesutvalget for Palestina mener allikevel at regjeringen gjennom deres bidrag til palestinske myndigheter og FN-institusjoner prøver å kjøpe seg god samvittighet i området. Dette er en politisk konflikt som må løses med politiske virkemidler. FuP er kritiske til hvor lenge Norge skal holde den dødfødte palestinske staten i live, og mener Norge er naive når vi fortsetter å finansiere på denne løsningen. Vi ønsker også å påpeke regjeringens mangel på samstemthet, der vi med den ene hånda gir penger til PA for å bygge den palestinske staten, mens vi på den andre siden investerer i okkupasjonen gjennom investeringer i SPU, våpenhandel med Israel og kjøp israelske statsobligasjoner.
Vi er også svært kritiske til Norges rolle i giverlandsgruppa AHLC og mangel på bruk av reelle politiske virkemidler, som  sanksjoner og deinvesteringer. Regjeringen understreker selv viktigheten av deres deres rolle i AHLC og at skriver: Uten økonomisk grunnlag for det palestinske selvstyret, vil bunnen falle ut under den politiske prosessen. Dette er vi uenige i, da det er tydelig for oss at det er Israels ulovlige okkupasjonen, blokade av Gaza og stadig bosettingsutvidelse som er hinderet i den politiske prosessen mot fred.

Statsbudsjettet 2016

Palestina, er ett av tolv fokusland i statsbudsjettet, sammen med Afghanistan, Haiti, Sør-Sudan, Somalia og Mali samt Tanzania, Mosambik, Malawi, Nepal, Etiopia og Myanmar. Regjeringen har forøvrig presisert følgende i en note: Palestina er inkludert i kategorien sårbare fokusland. Dette er gjort av praktiske grunner og innebærer ikke at Norge har anerkjent Palestina som stat. De andre sårbare fokus- landene er Afghanistan, Somalia, Sør-Sudan, Mali og Haiti.
I tall har Norge tilsammen gitt følgende bidrag til Palestina(PA i tillegg til andre organisasjoner)  de siste årene: (mill kr)
2011: 628
2012: 623
2013: 632
2014: 741

Norge gir bistand til samfunnsutvikling, offentlige tjenester, bedre styresett og den forvaltningskapasitet som skal til for å bygge en palestinsk stat.

Mål for samarbeidet:
– Statsbygging, demokratisk utvikling og godt styresett
–  Rettigheter, inkludert kvinners rettigheter likestilling
–  God tjenesteleveranse av høy kvalitet
–  Gjenoppbygging av Gaza
–  Fred- og forsoningsprosesser


Regjeringen beskriver situasjonen i Palestina slik

I tomrommet etter at forhandlingene falt sammen, drev den siste Gaza-krigen Israel og Palestina enda lengre fra hverandre. Sivile er påført store lidelser. Den palestinske økonomien faller enda dypere. Det haster at partene finner tilbake til en politisk prosess. En viktig forutsetning er at de folkerettsstridige bosetningene opphører. En fremtidig tostatsløsning må baseres på grensene fra før krigen i juni 1967. De utestående spørsmålene kan bare løses ved forhandlingsbordet. Den mest sentrale oppgaven for Norge er å lede det internasjonale giverlandssamarbeidet (AHLC). Uten økonomisk grunnlag for det palestinske selvstyret, vil bunnen falle ut under den politiske prosessen. Den rollen Norge her spiller er også viktig for å få forhandlingene i gang igjen.

(…)

Gjennom flere tiår har Norges engasjementet i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Dette er fortsatt viktig. Som leder av giverlandsgr uppen AHLC (Ad-Hoc Liaison Committee) har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

Om bidrag til de palestinke selvstyremyndighetene og fredsforhandlinger
Det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) har som mål å bygge det institusjonelle fundamentet og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Kun en varig fredsavtale vil sikre tostatsløsningen og gi palestinerne suverenitet, israelerne sikkerhet, og tilgang til Jerusalem for kristne, jøder og muslimer. Derfor er det viktig at forhandlingene mellom Israel og PLO, som ble suspendert i april 2014, gjenopptas.

Sommeren 2014 ble preget av eskalerende vold og stridigheter på Vestbredden etter drapene på tre jødiske ungdommer ved Hebron. Stridighetene utløste den fjerde Gazakrigen på seks år. Sivilbefolkningen ble påført helt uakseptable lidel- ser. Dette viser farene når fredsprosessen stanser opp og militante grupper ser en interesse i voldelige konfrontasjoner fremfor fredelige forhandlinger. Voldsbruken, krigshandlingene og den polariserende propagandaen svekker de moderate kref- tene. Oppslutningen øker om ensidige tiltak og aksjoner som undergraver forhandlinger om politisk løsning, i et regionalt naboskap som bare blir mer krevende for begge sider.

Om status for palestinsk økonomi og utvikling
Internasjonale giverbidrag bidro til en betydelig økonomisk vekst frem til 2011, men veksten har avtatt siden 2012, og palestinerne opplevde resesjon i 2014. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet viser til at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelige lettelser i de restriksjonene Israel har iverksatt av sikkerhetshensyn og for å holde kontroll i okkuperte områder.

PA er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. En høy gjeldsbyrde tynger PAs økonomiske bæreevne, og manglende overføringer i første del av 2015 av palestinske toll- og avgiftsinntekter innkrevet i Israel hadde negative ringvirkninger på den palestinske økonomien. En nødvendig forutsetning for en bærekraftig palestinsk økonomi er at PA og palestinsk næringsliv gis tilgang til de delene av okkupert område som Israel kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden. Temaene og relevante tiltak drøftes på giverlandsgruppens møter hvert halvår.

(…)

Om situasjonen i Gaza og gjenoppbygging

Konflikten i Gaza sommeren 2014 førte til store ødeleggelser på boliger, skoler og annen viktig infrastruktur. 2200 palestinere mistet livet, og det ble registrert over 11 000 skadde. 140 000 boliger måtte gjenoppbygges eller repareres. Det er høy arbeidsledighet. Rask gjenoppbygging av boliger og infrastruktur er avgjørende for å lette den humanitære situasjonen og for å gi sysselset- ting og få økonomien på fote igjen. Under Kairo- konferansen som Norge og Egypt organiserte i oktober 2014 ga giverne lovnader om bistand i størrelsesorden 27 mrd. norske kroner over en treårsperiode til gjenoppbygging i Gaza. Per september 2015 er 1,5 mrd USD utbetalt, tilsvarende 33 pst. av hva som ble lovet i Kairo over 3 år.

Gjenoppbyggingsarbeidet i Gaza går saktere enn forventet. Dette skyldes dels israelske restriksjoner, dels at palestinerne ikke har lykkes i å gjennomføre et samlet, legitimt styre både på Vestbredden og Gaza som kan ta ledelsen i gjen- oppbyggingsarbeidet.

En ny mekanisme for innføring av byggematerialer er kommet på plass i regi av FN. Med Israels, Hamas’ og PAs godkjennelse, åpner derfor mekanismen for større innførsel av bygningsmaterialer. Stengningen av Gaza er imidlertid ikke vesentlig endret.

Betydelige større lettelser i restriksjonene på bevegelse av varer og personer inn og ut av Palestina, er nødvendige for å oppnå stabilitet og tilstrekkelig vekst i palestinsk økonomi og for å redusere PAs avhengighet av ekstern bistand.

Støtten etter giverkonferansen i Kairo i 2014, førte til ekstraordinære bidrag til gjenoppbyggingen av Gaza. Støtten har i hovedsak bidratt til å bygge oppunder de umiddelbare tiltakene for å rehabilitere, utvide og oppgradere vann- og energinettverkene i Gaza. Norge har også bidratt til ordningen om innførsel av bygningsmaterialer til Gaza gjennom Materials Monitoring Unit.

Humanitær støtte
Årlig humanitær støtte til Palestina har ligget på 120 mill. kroner siden 2011. Som følge av krigen i Gaza sommeren 2014 ble det gitt ytterligere 80 millioner til humanitær innsats. Den humanitære innsatsen ses i sammenheng med midlene som gis over Regionbevilgning for Midtøsten og øvrige bevilgninger. I påvente av en politisk løsning preges situasjonen i deler av Palestina av å være en langvarig krisesituasjon. Det er en utfordring å skille mellom det humanitære og det utviklingsrettedearbeidet. De humanitære organisasjonenes innsats fokuserer særlig på områdene hvor PA ikke har evne til å ivareta befolkningens behov for beskyttelse og grunnleggende tjenester, henholdsvis i Gaza, i Øst Jerusalem og i de såkalte C- områdene under israelsk kontroll på Vestbredden.

Norske hovedsamarbeidspartnere i humanitær bistand til Palestina er Norsk Flyktninghjelp, Norsk Folkehjelp, Kirkens nødhjelp, Norges Røde Kors/ ICRC, NORWAC, Redd Barna, samt FNs nødhjelpskoordinator (OCHA) og FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Norge gir også kjernestøtte til UNRWA – årlig 150 mill. kroner over kap. 170, post 75.Videre støtter Norge organisasjoner fra det israelske sivilsamfunnet som arbeider for tostats- løsningen og palestinske rettigheter med15 mill. kroner årlig over kap. 164, post 70. (Obs, disse organisasjonene er ikke presisert i statsbudsjettet, men les mer om organisasjonene som fikk støtte i 2014: http://www.miff.no/norge-og-israel/2015/02/11NorgepagivertoppentilIsrael-kritiskeorganisasjoner.htm

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte
Det har i flere år vært konsensus blant internasjonale aktører, inkludert Verdensbanken og IMF, om at PAs institusjoner er robuste nok til å kunne bære et fullt statsansvar dersom en fredsavtale med Israel skulle inngås. Budsjettstøtten bidrar til å holde statsapparatet i gang inntil det tidspunkt hvor en slik fredsavtale materialiserer seg. Med hjelp fra givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken, har PA betalt lønninger til offentlige ansatte, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning. En stabil palestinsk selvstyremyndighet har vært avgjørende for ro på Vestbredden, for Israels sikkerhet og for videre oppbygging av et palestinsk statsapparat.

Norge har i lengre tid bidratt til å bygge opp det palestinske statistiske sentralbyrået. En uavhengig evaluering fastslo ved årsslutt i 2014 at byrået nå leverer analyser som holder høy faglig standard, og som anses å være av de beste i Midt- østen. Evalueringen bekreftet at rapportene blir hyppig brukt og referert til av linjeministeriene, det lokale sivilsamfunnet og det internasjonale miljøet. Den kvinnelige instituttdirektøren ble gitt rang av minister i 2014, noe som illustrerer instituttets troverdighet og anerkjennelse.

Fred- og forsoningsprosesser
I Palestina har den sivile observatørstyrken i Hebron – Temporary International Presence in Hebron (TIPH ) – i tråd med sitt mandat rapportert regelmessig om forholdet mellom israelere og palestinere i Hebron til partene, PLO og Israel, samt bidragslandene Tyrkia, Italia, Sveits, Sverige, Danmark og Norge. Norge utnevner observatørstyrkens øverste leder, Head of Mission. I tillegg til Head of Mission finansierte Norge 19 sivile observatører til styrken. En uavhengig evaluering gjennomført av et internasjonalt konsulentfirma ble lagt fram for TIPH’s øverste organ, Hovedstadsmøtet i mai i år. Denne rapporten går igjennom resultatene av TIPHs arbeid innenfor rammen av det mandatet som er gitt av partene (PLO og Israel). En arbeidsgruppe er opprettet for å omsette anbefalinger til konkrete oppfølgingstiltak.

Konfliktdemping og forsoning

Konflikten mellom Israel og Palestina er et eksempel på en fastlåst konflikt med en sterk og en svak part hvor forholdene ennå ikke ligger til rette for vekst og utvikling. Sikkerhetssituasjonen er sårbar og det er små utsikter til normalisering av samfunnsliv og næringsvirksomhet. Tross det åpenbare utviklingspotensialet for hele regionen som ligger i fredelig samarbeid, har en som følge av de politiske realitetene ikke maktet å inngå et forhandlingskompromiss. Flere forsøk på for- handlinger med USA i en nøkkelrolle har vært gjort, men uten å lykkes.Parallelt med forhandlingsforsøkene, og dels som en forutsetning for disse, har det vært helt avgjørende å bruke økonomisk bistand for å bedre palestinernes situasjon bl.a. gjennom å bygge opp palestinske samfunnsinstitusjoner. Samtidig har det vært viktig å ivareta Israels sikkerhet. Norge har spilt og spiller en viktig rolle som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). Giverlandsgruppen koordinerer bistanden til Palestina mellom de største giverne, Det palestinske selvstyret og Israel. Dens mål er å bygge opp et velfungerende statsapparat for Palestina, som er en forutsetning for to-statsløsningen. Det er samtidig klart at innsatsen med å styrke palestinske institusjoner over tid forutsetter en troverdig politisk horisont der man ser fremgang i forhandlingene mellom partene. Hittil har ikke forholdene ligget til rette for dette, men både humanitære og sikkerhetspolitiske hensyn tilsier at det er viktig å videreføre dette arbeidet for å etablere et grunnlag for bærekraftig utvikling.

Andre temaer:

Statsbudsjettet om ICC
(…) Hovedanklagers kontor gjennomfører også innledende undersøkelser i enkelte andre områder med tanke på eventuell formell etterforskning, herunder i Ukraina, Palestina, Irak, Honduras, Afghanistan, Georgia, Guinea, Colombia og Nigeria. Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser ICC som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter.
Palestina tiltrådte i 2014 alle de viktigste menneskerettighetskonvensjonene, uten forbehold. Implementeringen av disse er begynt, men mye gjenstår. Menneskerettighetssituasjonen er utfordrende. Palestinerne viser til at Israels okkupasjon av Vestbredden, anneksjonen av Øst-Jerusalem og stengningen rundt Gaza, gjør det vanskelig for PA å sikre palestinernes økonomiske og sosiale rettigheter. Splittelsen mellom Hamas og Fatah medfører også redusert oppfyllelse av men- neskerettighetene, særlig hva gjelder ytringsfri- het og politisk medbestemmelse.

Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

I Palestina bidro Norge, gjennom UNRWA, til MR-under visning i skolene, yrkesrettet opplæring for kvinner, inntektsgenerering og sysselsetting, arbeid mot vold mot kvinner, samt kapasitetsbygging av grasrotsorganisasjoner og frivillige organisasjoner i Gaza.

Utdanning
I Palestina har Norge, gjennom en samfinansieringsavtale med Tyskland, Irland, Belgia og Finland, bidratt til et høyt nivå på barns skoledeltakelse, en økning i kvalifiserte lærere og en økning i antall studenter som fullførte nasjonal eksaminering. PA vedtok en ny utdanningsplan i 2014 hvor pensumutvikling, forvaltningsreform og restrukturering av skolene er hovedprioriteringer. Med hjelp fra utdanningsstøtten ble 10 nye skoler ferdigstilt på Vestbredden, 20 skoler ble utvidet og rehabiliter t og omfattende vedlikehold ble utført på ytterligere 23 skoler. Videre har 1671 ansatte i skolen mottatt kvalifisert opplæring og sertifisering. I tillegg har Norge finansiert en ny ungdomsskole i Øst-Jerusalem.

Solpanelinitiativ for energiuavhengighet

Et interessant prosjekt Norge er med å støtte er et klimatiltak som også på sikt vil gjøre palestinerne mindre energiuavhengige, i isolerte C-områder som kontrolleres av Israel. De palestinske energimyndighetene har blant annet med norsk finansiering ferdigstilt et vind- og solatlas, som bekrefter at landet har et stort potensiale for solenergi.I mai 2015 ble det vedtatt et nytt rammeverk for fornybar energi og energieffektivisering. Palestinske myndigheter ønsker å etablere storskala energiprogrammer i alle distriktene. Det er allerede installert kapasitet for solenergi i en del offentlige bygninger og skoler.

I tillegg arbeider Norge i Palestina med en videreutvikling av energisektoren, herunder distribusjonsnettverket og nettledningene. Palestine Energy Authority fortsatte sine byggeplaner for tre transformator- stasjoner i Nablus, Jenin og Hebron, med støtte fra Norge. Samtidig fortsatte arbeidet med å installere forhåndsbetalte strømmålere, som skal bedre elektrisitetsverkenes innkreving fra kundene og således PAs økonomi.

Relaterte saker

Vi treng betre etisk rammeverk for Oljefondet
26.04.2019

Ikke la Israel utnytte Eurovision til hvitvasking
05.03.2019

Å påpeike at Israel bryt folkeretten er ikkje demonisering
01.03.2019