– Oljefondet må ta meir omsyn til menneskerettar

Kvar vår får Finanskomiteen på Stortinget ei melding frå Finansdepartementet om forvaltninga av Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalla Oljefondet, det siste året. Då får politikarane høve til å legge føringar for korleis Oljefondet skal investere framover og etterspørre strategiar for å sikre etterleving av det etiske rammeverket.

Årets oljefondsmelding sa mellom anna at det er nedsatt eit utval som skal ha ein gjennomgang av det etiske rammeverket for fondet for å vurdere om dei i stor nok grad sikrar at investeringane respektere menneskerettane. Dette er ei evaluering Fellesutvalget for Palestina ønskar velkommen i vårt høyringsinnspel til årets melding sidan fondet investerer i selskap som er med å krenke palestinarane sine menneskerettar i dei okkuperte områda.

Du kan lese heile innspelet vårt her.

Saman med Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og EL og IT-Forbundet trakk vi fram kor viktig det er at Oljefondet syner særleg høg aktsemd når det investerer i selskap som opererer i  konfliktområder, og då særleg i okkuperte områder som Palestina.

Les Norsk Folkehjelp og Fagforbundet sin nye rapport om Oljefondet sine investeringar i selskap som tener på okkupasjonen her.

Fire parti vil ha styrka menneskerettsstrategi

Dette er heldigvis Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Raudt einige i, og kjem i innstillinga frå komiteen med følgande merknad:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Mil- jøpartiet De Grønne og Rødt viser til at oljefondet er investert i selskaper med næringsvirksomhet på det okkuperte palestinske området, dette inkluderer selskaper som andre pensjonsfond har utelukket, og selskaper som finansierer utvidelse av de folkeretts- stridige bosetningene på Vestbredden. Disse medlemmer er opptatt av at oljefondet skal utvise spesielt høy aktsomhet i konfliktområder i tråd med internasjonale retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.

Disse medlemmer mener selskaper og næringsliv må respektere menneskerettigheter i konfliktområder, og at oljefondet har et særlig ansvar under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper for å utvise spesielt høy aktsomhet i konfliktområder for å unngå å bli involvert i krenkelser av menneskerettigheter, bl.a. med aktsomhetsvurderinger av alle porteføljeselskaper med virksomhet i et konfliktområde. SPU har også et ansvar for å kommunisere hvilke handlinger som er foretatt for å bruke sin innflytelse overfor porteføljeselskaper i konfliktområder.

Disse medlemmer mener det er behov for at oljefondet vurderer om det er situasjoner hvor det er umulig eller urealistisk for fondet å bruke sin innflytelse overfor porteføljeselskaper for å redusere negativ påvirkning, for eksempel i situasjoner hvor porteføljeselskaper medvirker til brudd på folkeretten.

Disse medlemmer viser til at internasjonale standarder for bærekraftig forvaltning utvikler seg, og at forvaltningen av oljefondet må utvikle seg i tråd med dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til strategi for styrking av menneskerettighetene i fondets ansvarlige forvaltning med særlig fokus på investeringer i konfliktområder, herunder okkuperte områder. Strategien bør være forankret i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.»

Ønskjer forhandsvurdering av selskap

Dette er svært gledeleg og syner at representantane er opptekne av å sikre at norske investeringar ikkje skal vere med å krenke palestinarane sine menneskerettar. Fleire av dei trakk og fram dette i debatten om oljefondsmeldinga i Stortinget 12. juni, og då særleg at ein burde kunne vurdere før ein investerer i eit fond korvidt det opererer i strid med dei etiske retningslinene eller ikkje. Sålangt har berre Etikkrådet kunne gjere desse vurderingane etter at ein har byrja å investere i eit selskap. Dette er noko ein håpar utvalet som skal sjå på dei etiske retningslinene kan anbefale.

Svein Roald Hansen frå Arbeiderpartiet sa om mandatet til utvalet at:
Mandatet synes godt tilpasset oppgaven, men for sikkerhets skyld forutsetter vi at mandatet er vidt nok til at utvalget også kan vurdere andre modeller enn observasjon og utelukkelse for å håndtere de etiske utfordringene, det kan f.eks. være å foreta vurderinger av etisk risiko før investeringen foretas. De etiske utfordringene møter vi også rundt selskaper som opererer på okkuperte områder, som Vestbredden, og i andre konfliktområder.

Og Solveig Skaugvoll Foss, som sit i Finanskomiteen for SV medan Kari Elisabeth Kaski er i mammapermisjon, snakka om dette i sitt innlegg.

– Nå ser vi en utvikling internasjonalt der stadig flere pensjons- og investeringsfond går enda lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker veksten på lang sikt. SV mener derfor det er nødvendig å sette i gang et arbeid for at etiske vurderinger kan tas i forkant av at investeringene skjer. SV foreslår derfor, sammen med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, at det må utredes om såkalt forhåndsfiltrering av investeringer er hensiktsmessig, sa ho og la seinare til at:

– Oljefondet har investert i selskaper med næringsvirksomhet på det okkuperte palestinske området. Dette inkluderer selskaper som andre pensjonsfond har utelukket, og selskaper som finansierer utvidelse av de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden. Selskaper og næringsliv må respektere menneskerettigheter i konfliktområdet, og oljefondet har et særlig ansvar under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter for å utvise spesielt høy aktsomhet i konfliktområder.

Du kan lese alle innlegga i debatten og Finanskomiteen si innstilling på Stortinget sine nettsider.