Oljefondet har investeringer i 28 av 112 selskaper på FNs svarteliste

Allerede i 2016 ble FNs høykommissær for menneskerettigheter bedt om å utarbeide en rapport over selskaper som har virksomhet på de okkuperte palestinske områdene, og som dermed tjener penger på de ulovlige bosettingene. Offentliggjøringen av funnene har derimot latt vente på seg. For selv om Høykommissærens liste var ferdig i 2018, ble den ikke offentliggjort før nå. Forsinkelsen har skyldes kraftig motarbeidelser og protester fra Israel og USA.

112 selskaper – Oljefondet er investert i 28 av de

Blant selskapene på listen finner man reisegigantene Airbnb, Expedia, TripAdvisor og Booking.com som ved å tilby leie av eiendom og attraksjoner i okkuperte områder profitterer på krigsforbrytelser.

Norge er tungt investert i 28 av selskapene gjennom Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet som det kalles på folkemunne. Ved utgangen av 2018 var verdien av Oljefondets investeringer på 19.5 milliarder kroner, ifølge Dagsavisen.

Oljefondet trenger et bedre etisk rammeverk

Oljefondet er i dag et av verdens største fond, med investeringer i over 9000 selskaper verden over. Denne posisjonen fører med seg ansvar. En må ta innover seg at internasjonale standarder for bærekraftig forvaltning utvikler seg og at den økende størrelsen på fondet gjør at ansvaret oljefondet har som en tonegivende aktør innen aktivt eierskap øker.

Regjeringen har i disse dager satt ned et utvalg som gjennomgår de etiske retningslinjene, utvalget skal levere sin utredning innen 15. juni 2020. Fellesutvalget for Palestina ønsker denne gjennomgangen velkommen.

Det er viktig at de retningslinjene Etikkrådet har sikrer faktisk etterleving av OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskap og FN sine retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.

Bosettinger utgjør et hinder for fred

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gjentatte ganger uttalt at bosettingene utgjør et hinder for fred.

Bosettingene er ulovlige under folkeretten, og når oljefondet investerer i selskaper som opererer der, bidrar fondet til brudd på menneskerettighetene og folkeretten. Hvis Oljefondet ønsker å være en ansvarlig investor må det være et minstekrav at de nye retningslinjene sikrer faktisk etterleving av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.