Okkupasjon i koronaens tid

Verden hadde plutselig en felles, usynlig fiende.  

FNs appell nådde åpenbart ikke Israel. For samtidig som verdenssamfunnet oppfordrer til global solidaritet, samarbeid og dugnadsånd i kampen mot koronaviruset fortsetter Israel å forverre situasjonen for palestinerne.  

Lenge før Covid-19 slet palestinerne med en vedvarende vannkrise. På grunn av strenge restriksjoner på vedlikehold og bygging av infrastruktur og brønner, lever de fleste palestinere på knappe 70 liter vann om dagen. I de mest sårbare områdene er situasjonen mye verre. Denne vedvarende mangelen på rent vann og sanitære tjenester forverres under den nåværende krisen. Flyktninghjelpen melder at bare siden 21. februar, da Israel fikk bekreftet sitt første smittetilfelle av Covid-19, har 28 private hjem og syv vann – og sanitære fasiliteter på Vestbredden blitt ødelagt av israelske myndigheter. Ødeleggelsen av til sammen 69 ulike strukturer har tvunget 63 personer på flukt og påvirket livene til ytterligere 417 mennesker.

Lenge før Covid-19 var det palestinske helsevesenet under press. Den ulovlige muren strekker seg gjennom landskapet og gjør at palestinernes grunnleggende rett til helsehjelp er sterkt begrenset. Okkupasjonen og muren hindrer fri ferdsel for pasienter, leger, ambulanser og medisinsk utstyr. 

Samtidig som det i ukesvis ble varslet om spredningen av Koronaviruset i Øst-Jerusalem gikk israelsk politi til aksjon mot en lokal klinikk for korona-testing i det palestinske nabolaget, Silwan. Politiet arresterte fire av initiativtakerne til klinikken i Øst-Jerusalem, og stengte den på dagen. Begrunnelsen som ble gitt for aksjonen var at klinikken var et samarbeid med de palestinske myndighetene, som ikke har tillatelse til å utføre noen form for aktivitet i Jerusalem. Det er ubegripelig at israelske styresmakter prioriterer å blokkere samarbeid med palestinske myndigheter fremfor å redde menneskeliv og hindre spredningen av viruset.

Lenge før Covid-19 var vold mot palestinerne et alvorlig problem. Nå er dette problemet forverret. FN rapporterer om økning i voldsangrepene siden utbruddet av Koronaviruset, og Flyktninghjelpen melder om at Israel har videre unnlatt å hindre vold fra nybyggerne mot palestinere og deres eiendommer.

Lenge før Covid-19 var situasjonen på Gaza prekær. Situasjonen som utspiller seg nå, er så forjævlig at det er vanskelig ta innover seg realitetene. For realiteten er at to millioner mennesker på Gaza nektes tilgang på medisinske forsyninger og hjelp som er helt avgjørende for å kunne bekjempe spredningen av epidemien. For dersom viruset får fotfeste, vil resultatet bli katastrofalt. Det finnes ikke nok helsepersonell eller medisinsk utstyr. Vann er en mangelvare og befolkningstettheten på Gaza er dobbelt så høy som i New York City.

Denne virkeligheten og disse eksemplene står i grell kontrast til FNs spesialutsending for fredsprosessen i Midtøsten, Nickolay Mladenov, sin beskrivelse av samarbeidet mellom palestinske og israelske myndigheter som «utmerket».