MENY
MENY
- Ved å gi Israel tilgang til norsk olje- og gasskompetanse, tar vi tydelig stilling for en okkupasjonsmakt i en svært betent konflikt der det ikke er avklart hvem som eier ressursene i havområdene i Middelhavet, skriver sekretariatsjef i Industri Energi, Espen Løken.
Espen Løken, sekretariatssjef i Industri og Energi (bildet), har et klart budskap til olje- og energiminister Tord Lien besøkte Israel og åpnet for gassamarbeid mellom Norge og Israel. Denne bloggposten ble først publisert på Industri og Energis nettsider.
Ved å gi Israel tilgang til norsk olje- og gasskompetanse, tar vi tydelig stilling for en okkupasjonsmakt i en svært betent konflikt der det ikke er avklart hvem som eier ressursene i havområdene i Middelhavet, skriver sekretariatsjef Espen Løken.
I september var olje- og energiminister Tord Lien på besøk i Israel og åpnet for gassamarbeid. Allerede i 2013 inngikk Universitetet i Stavanger samarbeid med det israelske universitetet Technion i Haifa for å bygge opp israelsk petroleumskompetanse.
Dette er å stikke hodet inn i et vepsebol og er et klart brudd med tidligere norsk politikk. Det er stor grunn til å advare mot at Norge bidrar til å gi Israel den kompetansen landet trenger for å utvikle dyphavsfeltene utenfor kysten.
Det norske petroleumsmiljøet ligger helt i spissen når det gjelder kunnskap om boring, produksjon og ilandføring av gass fra store havdyp. Derfor har Israel tidligere bedt om hjelp etter at landet fant store gassforekomster på dypt vann i Middelhavet i 2009 og 2010.
Denne henvendelsen ble avvist av Stoltenberg-regjeringen i 2013. Året før avviste den samme regjeringen en henvendelse fra palestinske myndigheter om bistand til å bygge opp petroleumskompetanse.
Nå har den blåblå regjeringen snudd overfor Israel, men ikke overfor Palestina, som også har betydelige petroleumsressurser og behov for hjelp.
Israel er en stor militærmakt som okkuperer palestinsk og syrisk land og har ligget i konflikt, periodevis i åpen krig, med nabolandene siden staten ble opprettet. Dette koster. Og det er stort behov for energi.
I perioder har Israel måttet importere olje til blodpris, økonomien har flere ganger vært på kanten av sammenbrudd, og de har måttet satse på kullkraftverk for å møte behovene for energi.
Dersom Israel med norsk hjelp klarer å bygge ut gassfeltene i Middelhavet, kan landet dekke 70 prosent av energibehovet sitt med egen gass. Men de trenger dyphavsteknologi og kompetanse. Det kan Norge skaffe.
FNs generalforsamling vedtok så sent som i 2009 at palestinerne i de okkuperte områdene, har suverenitet over sine naturressurser. Dette ignorerer Israel. Israel har lenge boret etter olje ved Ramallah, like ved grensen som ble fastsatt ved våpenhvileavtalen i 1949, til tross for at reservene ligger på begge sider av grensen, og selskapet Givot Olam Oil startet utvinning for fem år siden.
Men Israel stjeler ikke bare palestinsk olje. I 2013 delte landet ut første letelisens på de okkuperte Golanhøydene, som er syrisk territorium
Palestina er i desperat behov for energi. Derfor vakte det stor optimisme da British Gas fant store mengder gass i havområdet utenfor Gaza i 2000, et område som Oslo-avtalen slo fast at Palestina selv hadde full myndighet over. British Gas anslår at det kan ligge svært store gassressurser i palestinsk havområde, ressurser som kunne bidra til å få palestinsk økonomi ut av gjørma.
Israel stoppet det palestinske gasseventyret. Statsminister Sharon erklærte at Gazas gassreserver tilhørte Israel, og at palestinerne ikke kunne få inntekter som Israel ikke hadde kontroll over.
En palestinsk anmodning til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) om hjelp til å bygge opp forvaltning av petroleumssektoren, slik Norge gjør overfor en rekke land, særlig i Afrika og Latin-Amerika, ble avslått av Utenriksdepartementet på tvers av Norads anbefaling
I 2012 sprakk nyheten om at Nobel Energy hadde funnet flere store gassfelter på store havdyp i havområdet mellom Israel og Kypros. Den israelske energiministeren kunne fortelle at de anslåtte gassforekomstene i Leviatan og Tamar-feltene ville sikre Israel energi for 70 år framover.
Allerede nå dekker produksjonen fra Tamar 40 prosent av Israels totale energiforbruk. Og når produksjonen starter fra det mye større Leviatanfeltet, vil dette ha stor sikkerhetsmessig og økonomisk betydning for landet, forutsatt at landet finner kjøpere til gassen. Men med dagens gasspriser, kan dette bare skje hvis Israel klarer å finne kostnadseffektive løsninger med avanserte undervanns produksjonsanlegg. Ingen har mer kompetanse på dette enn norske selskaper og forskningsmiljøer.
Nabostatene Egypt, Palestina, Libanon, Kypros og Tyrkia har alle kommet med sterke protester mot Israels planer. Det er ikke avklart hvor grensene i havet skal gå mellom disse landene, og det er stridigheter om retten til gass fra bassengene som krysser disse grensene.
Staten Israel har i utgangspunktet ikke internasjonalt anerkjente grenser, og landet har heller ikke undertegnet FNs havrettskonvensjon slik nabolandene har gjort. Med tanke på hvordan landet har tatt seg til rette på okkuperte områder både når det gjelder energiressurser, fiskerier og vann, er det ikke rart nabolandene er skeptiske.
Israelsk politikk er mer og mer preget av ekstreme høyrekrefter som ser totalt bort fra internasjonale protester mot okkupasjonspolitikken. Landet fortsetter å bygge illegale bosettinger slik at et stadig mindre Palestina ser ut som en sveitserost. Og landet tar seg til rette i et havområde uten avklarte grenser og uten å anerkjenne internasjonal havrett.
Dette kan ikke Norge bidra til gjennom å gi landet den teknologi og kompetanse de trenger for å utvinne og transportere gassen fra dyphavsområdene.
Om ikke Israels framferd overfor palestinerne er argument godt nok, kan man stille seg følgende spørsmål: Hvordan ville vi ha reagert hvis Storbritannia tok seg til rette på samme måte på 1960-tallet før grensene i Nordsjøen ble fastsatt?
Les mer om norsk-israelsk gass- og oljesamarbeid i Palestinakomiteens hefte:
Det israelske gasseventyret og Norge som den gode fe.
Publisert
30.09.2016