Koalisjonen “Don’t Buy into Occupation” (DBIO) er et fellesprosjekt mellom 25 palestinske, regionale og europeiske organisasjoner, basert i Belgia, Frankrike, Irland, Nederland, Norge, Spania og Storbritannia. Koalisjonens mål er å undersøke og sette søkelys på forbindelser mellom selskaper med tilknytning til de ulovlige, israelske bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene, og europeiske finansinstitusjoner.
Utdrag fra forord av Professor Michael S. Lynk, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene som har vært okkupert siden 1967 (2016- til d.d.).
Denne omfattende og grundige rapporten om økonomiske forbindelser mellom europeiske finansinstitusjoner og selskaper som er involvert i israelske bosettinger, er en god illustrasjon på brytningstiden vi er inne i. Folkeretten er krystallklar på at de israelske bosettingene utgjør et brudd på den fjerde Genève-konvensjonen fra 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid. Den forbyr okkupasjonsmakter å etablere sivile bosettinger i okkuperte territorier. Slike bosettinger er antageligvis også en krigsforbrytelse etter Roma-vedtektene for Den internasjonale strafferettsdomstolen av 1998.
En lang rekke FN-rapporter har konkludert med at bosettingene er en kilde til gjentatte og alvorlige brudd på palestinernes menneskerettigheter. Bosettingene er også den israelske regjeringens viktigste politiske våpen i å etablere “facts on the ground” – for å fremme sin påståtte de facto og de jure rett til annektering av palestinsk land og til å nekte palestinerne rett til selvbestemmelse.
Trass i at jussen er klar på at bosettingene er ulovlige, og med grundig dokumentasjon på deres negative virkninger for menneskerettighetene, forsetter israelske bosettinger å tiltrekke seg internasjonale selskaper. Selskapenes samhandling med bosettingene – gjennom investeringer, banklån, ressursutvinning, kontrakter om bygging av infrastruktur og produkt- og utstyrsleveranser – gir bosettingene «oksygenet» de trenger for å eksistere og utvikle seg.
Selskapenes virksomhet gir også bosettingene en politisk legitimitet, i den forstand at selskapene overser det internasjonale samfunnets klare og uttalte forpliktelse til ikke å støtte bosettingene. Når overtredelser ikke får konsekvenser blir forpliktelser noe man ikke behøver å ta alvorlig.
Selv om den israelske bosettingspolitikken har vist seg slitesterk er det grunn til optimisme. Denne rapporten er et eksempel på hvordan det internasjonale sivilsamfunnet stadig mer høylytt krever at Israel trekker seg ut av bosettingene.
FNs Menneskerettighetsråd offentliggjorde i 2020 en database over selskaper som har virksomhet i eller handler med de israelske bosettingene. Tre innflytelsesrike pensjonsfond – inkludert det norske KLP – har solgt investeringene sine i en rekke selskaper som har tilknytning til de israelske bosettingene. Og vedtaket til iskremselskapet Ben and Jerry om å stanse salget av produktene sine til israelske bosettinger etter 2022 startet en bred, internasjonal debatt om internasjonale selskapers forretningsvirksomhet i bosettingene.
Denne rapportens dybde og omfang, dens juridiske presisjon og moralske sensitivitet vil sikre den varig innflytelse på diskusjoner i selskapers styrerom, på beslutningsprosesser i utenriksdepartementer, debatter i FN og på sivilsamfunnets politiske kampanjer.
Kunnskap er et skarpt våpen i all politisk kamp for rettferdighet. Oppgaven vår er å bruke denne kunnskapen til å endre historien, litt hver dag.
Les hele rapporten her.
Publisert
30.09.2021