MENY
MENY
Forholdet mellom Israel og USA er et forhold under utrettelig analyse. Denne artikkelen fra 2015 gir deg et innblikk i forholdet mellom de to landene.
Skrevet av Espen Goffeng
Forholdet mellom Israel og USA er et forhold under utrettelig analyse. Den siste tidens hendelser, med Netanyahu`s tale i Washington og nye toner fra særlig Demokratiske politikere har satt ny vigør i denne debatten.
Vi vil her samle en del tolkninger, meninger og artikler om forholdet for de som måtte ha en interesse for det.
Vi begynner med to kronikker skrevet av et av medlemmene i arbeidsutvalget i FUP som underviser i Amerikansk sivilisasjon på Blindern. Kronikkene er brukt på sidene til InfoFada. Her hevdes det at årsaken til den amerikanske støtten til Israel først og fremst er å finne i amerikansk innenrikspolitikk, sant at noen av de historiske grunnene for det spesielle forholdet forklares. En del av referansene brukt her vil følge lenger nedover på portalen:
USA og Israel: Det spesielle forholdet – del 1:
http://infofada.no/usa-og-israel-det-spesielle-forholdet-del-1-2/
USA og Israel: Det spesielle forholdet – del 2:
http://infofada.no/usa-og-israel-det-spesielle-forholdet-del-2/
Ingen oppsummering av denne typen er komplett uten å nevne en artikkel skrevet i 2006 av de to realistene John Mearsheimer og Stephen Walt, begge ansett for å være blant våre største teoretikere innen internasjonale relasjoner. Deres artikkel var en brannfakkel, og hevdet at den løst sammensatte gruppen av individer og organisasjoner som ofte blir kalt «Israel-lobbyen» styrer amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten. Her er en 32-siders versjon av artikkelen:
http://mearsheimer.uchicago.edu/pdfs/IsraelLobby.pdf
For de som måtte ha mer lyst til å høre forfatterne direkte legger vi ved en 1,5 times presentasjon med følgespørsmål fra Cambridge Forum: https://www.youtube.com/watch?v=rzXS3tmZrcU
Mens vi er inne på Israel-lobbyen er det greit å gi linker til de to største av dem. American Israeli Public Affairs Committee (AIPAC) er – for de som jobber for palestinernes side – den tradisjonelle store, stygge ulven. Deres påvirkningskraft på amerikanske politikere er legendarisk:
En yngre og litt mer liberal organisasjon er J-Street, som ofte ligger i hard debatt med de eldre delene av Israel-lobbyen. De er også mer fokusert på den amerikanske jødiske befolkningen generellt:
Når det gjelder den amerikanske jødiske befolkningens støtte til Israel, så er dette et meget interessant tema. Endringer skjer der om dagen, og den ideologiske og politiske støtten til Israel er mye mer nyansert og komplisert enn folk flest tror. Den jødiske diasporaen er liberal på sin hals, og opptatt av internasjonel lov generellt. Blant annet har J-Street funnet at, ved spørsmål om hvilke temaer som avgjør hvordan denne demografiske gruppen stemmer i amerikanske presidentvalg, får forholdet til Israel kun 7% (undersøkelser fre pro-Israelske kilder sier mye av det samme). Denne undersøkelsen viser tallene:
https://s3.amazonaws.com/s3.jstreet.org/images/J_Street_2012_NewAnalysisMemo.pdf
Flere skribenter har tatt opp dette temaet de senere årene. Den herlig kontroversielle Dr. Norman Finkelstein har bl. a. skrevet om emnet i boken Knowing Too Much: Why the American Jewish Romance with Israel is Coming to an End. Et meget godt foredrag om emnet med Finkelstein fra Evergreen State College in Olympia, Washington kan finnes her:
https://www.youtube.com/watch?v=hlIN_ArYfqo
Flere andre og mer mainstream amerikanske jødiske skribenter har også tatt en mer kritisk tone overfor Israel de siste årene. Peter Beinart er et godt eksempel på dette. Fra å starte med et «normalt» standpunkt har han nå gått ut med støtte til visse deler av BDS-kampanjens taktikker, noe som har gjort at Israel-lobbyen har støtt ham fra seg. Essayet som virkelig startet denne ferden heter The Failure of the American Jewish Establishment, hvor han blant annet skriver om forholdet amerikanske jøder har til Israel. Han har ekspendert sitt argument i boken The Crisis of Zionism. Disse kildene bør overbevise enhver leser om at det IKKE er amerikanske jøder som først og fremst står bak USA`s uforbeholdne støtte til Israel. Essayet kan finnes her:
http://www.nybooks.com/articles/archives/2010/jun/10/failure-american-jewish-establishment/
Det kan også nevnes at den amerikanske organisasjonen Jewish Voice for Peace har opplevd en eksplosiv økning i støtte og medlemsskap, og teller nå sine medlemmer til over 200.000 (dette gjelder også andre organisasjoner, som BDS Movement og Students for Justice in Palestine). Her er deres webside:
Når det kommer til den siste tidens kontrovers spekuleres det vilt i hva dette vil bety, og om det er håp for en reell endring i amerikansk Midtøsten-politikk. Pilene peker litt i forskjellige retninger. Først er det interessant å se Demokratiske reaksjoner på Netanyahus tale til den amerikanske Kongressen. Speaker Nancy Pelosi sa blant annet at hun var i tårer under hele talen, så sint var hun p.g.a. denne fornærmelsen av det amerikanske folket og dets representanter. De harde ordene brukt av denne gruppen politiske representanter om den israelske statsmannen vil muligens overraske en del lesere:
Men støtten er fremdeles selvfølgelig tilstede, både fra konservativt og liberalt hold. Det nye liberale stjerneskuddet Elisabeth Warren har for eksempel argumentert – til stor skuffelse for mange liberale amerikanere – at Israel var i sin fulle rett til å bombe sykehus og skoler i Gaza for sin egen sikkerhets skyld:
http://www.huffingtonpost.com/2014/08/28/elizabeth-warren-defends-_n_5733164.html
Men skal man finne ufravikelig og total støtte for en hver Israelsk handling er det enklest å lete på høyresiden i amerikansk politikk. Ted Cruz offentliggjorde nylig sitt ønske om å bli Republikanernes presidentkandidat på det ultra-kristne Liberty University med en tale som minnner mest om en baptist-preken. Israel utgjør kun en bitteliten del av talen. Her er det innrammingen som er interessant. Hvordan støtten er pakket inn i religiøst innhold. Studentene på Liberty University ble for øvrig straffet med en 10 dollar bot for ikke godkjent fravær fra talen:
Publisert
27.04.2015
