MENY

ICC-avgjørelsen er et viktig skritt mot ansvarlighet for krigsforbrytelser

I desember 2019 konkluderte påtalemyndigheten ved den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) etter nesten 5 år med forundersøkelser at det er overveiende sannsynlig at det har blitt begått krigsforbrytelser i Palestina. Domstolens påtalemyndighet ba samtidig domstolen klargjøre om den har jurisdiksjon i området. I februar 2021 konkluderte domstolen med at den har jurisdiksjon i Palestina, og dermed myndighet til å etterforske og straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser begått på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og på Gazastripen.

PALESTINA I ICC

Palestina har, siden landet fikk observatørstatus i FN i 2011, underskrevet en rekke internasjonale avtaler som f.eks. Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen, og blitt medlem i internasjonale organisasjoner som UNESCO. Palestina ble tatt opp som part til ICC 1. april 2015, og hadde i forkant bedt domstolen om å etterforske og dømme mulige krigsforbrytelser som hadde foregått i eller fra Palestina tilbake til 13. juni 2014, som markerte starten på den siste Gaza-krigen. Som straff for Palestinas ICC-søknad stanset Israel overføringen av skatt fra palestinske arbeidere i Israel til selvstyremyndighetene fra januar til mars 2015 – til sterke internasjonale protester, inkludert fra USA.

Domstolens konklusjon om jurisdiksjon baserer seg på at Palestina er tatt opp som stats-part til ICC og er derfor for dette praktiske formålet, å regne som en stat. Det understrekes samtidig at retten ikke har tatt stilling til om Palestina oppfyller kriteriene for å være en stat etter internasjonal lov. Ei heller en forskuttering av hvor framtidige grenser skal gå.

HVA SKAL ETTERFORSKES?

En forundersøkelse skal avgjøre om det er grunnlag for å starte en etterforskning, dvs. om det er overveiende sannsynlig at krigsforbrytelser har funnet sted. I forundersøkelsen trekkes det fram fire eksempler på mulige krigsforbrytelser. De gjelder: 1) Medlemmer av det israelske militæret (IDF) i Gazakrigen i 2014 for bruk av uforholdsmessig makt, forsettlig drap, angrep på beskyttede personer og bygninger. 2) Medlemmer av Hamas og væpnede palestinske grupper for angrep på sivile, tortur, bruk av sivile som skjold, å hindre rettferdig rettergang og å krenke folks verdighet. 3) Medlemmer av israelske myndigheter på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem for å flytte egen befolkning inn på okkupert land. 4) Medlemmer av IDF for overdreven maktbruk mot demonstranter ved grensegjerdet mellom Gaza og Israel fra mars 2018. I forundersøkelsen understrekes det at dette bare er eksempler som stadfester at det er grunnlag for etterforskning, og at den formelle etterforskningen vil ta for seg hele situasjonen i Palestina.

I de palestinske selvstyremyndighetenes henvisning til ICC  trekkes det også fram andre forhold: Beslaglegging og ødeleggelse av privat eiendom, tvangsflytting av okkupert befolkning, tortur og umenneskelig behandling samt innføring av et apartheidsystem med diskriminerende lovgivning. Henvisningen deres omfatter alle som planlegger, forbereder og implementerer disse forbrytelsene, men retter seg spesielt mot sivile og militære ledere. Den retter seg også mot dem som muliggjør disse forbrytelsene f.eks. finansielt.

REAKSJONER PÅ ICCs BESLUTNING

Ikke uventet har Israel fordømt etterforskningen og kaller beslutningen antisemittisk. De hevder at ICC ikke har jurisdiksjon i Palestina fordi det ikke er en stat og at Israel selv har evne og vilje til å etterforske mulige krigsforbrytelser. De palestinske selvstyremyndighetene, som henviste saken, er selvfølgelig fornøyd med beslutningen. Også Hamas ønsker etterforskningen velkommen, selv om den også vil rette seg mot deres medlemmer. De hevder at deres krigshandlinger har vært i selvforsvar etter at de har blitt angrepet. Ikke uventet støtter USA Israel. I tillegg har også noen av ICCs medlemsland avvist etterforskningen fordi de mener at ICC ikke har jurisdiksjon i Palestina. Det gjelder Canada, Australia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Litauen, Brasil og Uganda.

EU derimot har uttalt følgende: «EU har merket seg avgjørelsen til ICC på påtalemyndighetens spørsmål om territoriell jurisdiksjon i Palestina, som konkluderte med at domstolens jurisdiksjon omfatter Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Både ICC og dens påtalemyndighet er uavhengige og upartiske rettslig institusjoner som ikke fremmer politiske mål.» Videre: «EU er en sterk tilhenger av ICC og dens uavhengighet. Alle EUs medlemsland har ratifisert Roma vedtektene.»

Fra norsk side har statssekretær Audun Halvorsen i UD skrevet i en e-post til Klassekampen, publisert 20. mars: «ICC er en rettslig institusjon, med mandat i Roma-vedtektene. Vi har tillit til ICCs uavhengighet og upartisk. Domstolen er komplementær til nasjonale jurisdiksjoner. Den trer kun inn der nasjonale jurisdiksjoner mangler evne eller vilje til genuint å gjennomføre etterforskning eller straffeforfølgelse. Norge oppfordrer alle stater og aktører til å respektere domstolens og påtalemyndighetens uavhengighet.»

HVA ER ICC?

Den internasjonale straffedomstolen i Haag ble opprettet i 2002. Domstolens mandat er å etterforske og straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, når myndighetene i landet forbrytelsen har blitt begått, ikke kan eller vil straffeforfølge dem. ICC må ikke forveksles med ICJ – Den internasjonale domstolen, også i Haag – som dømmer i saker mellom stater. Det var ICJ som i 2004 erklærte at separasjonsmuren som Israel bygger på Vestbredden er ulovlig.

ICC kan straffeforfølge krigsforbrytelser begått i de 123 medlemslandene eller av deres borgere, samt andre krigsforbrytelser hvis de er henvist til domstolen av FNs sikkerhetsråd. USA, Russland, Israel, Sudan og Burundi er ikke medlemmer. Domstolen består av 18 internasjonale dommere som velges for 9 år av gangen. Domstolens påtalemyndighet har siden 2012 vært ledet av sjefsanklager Fatou Bensouda fra Gambia. Hun vil bli erstattet av Karim Khan fra Storbritannia i juni i år. Saker kan bli henvist til domstolen fra medlemslandene og fra FN, eller domstolen kan selv ta initiativ til en etterforskning. Domstolen dømmer bare personer som er til stede i rettssalen. Etter å ha utstedt en arrestordre er domstolen derfor avhengig av at den mistenktes stat utleverer vedkommende, som medlemslandene er forpliktet til, eller at vedkommende blir arrestert i utlandet.

Domstolen har til nå tiltalt 42 personer, utstedt 33 arrestordrer og innkalt 9 personer. Det har vært fire domfellelser. De domfelte er Lubanga, en opprørsleder i Kongo som i 2012 ble dømt til 14 år for å bruke barnesoldater. Katanga, en annen opprørsleder fra Kongo, ble i 2014 dømt til 12 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bemba, tidligere visepresident i Kongo ble i 2016 dømt til 18 års fengsel for mord, voldtekt og plyndring. Al-Mahdi som tilhørte en islamistgruppe i Mali ble i 2016 dømt til 9 års fengsel for å ha ødelagt historiske og religiøse bygninger i Timbuktu. Slike ødeleggelser anses som krigsforbrytelse. Bygningene sto på UNESCOS verdensarvliste.

Blant de mest kjente arrestordrene er de fra 2009 og i 2010 på daværende president i Sudan, Omar al-Bashir, for krigsforbrytelser i Darfur. Han ble avsatt i 2019 og i februar i år lovte de nye makthaverne at han vil bli utlevert til ICC.

ICC har fått kritikk, blant annet fra Den afrikanske union, for å fokusere uforholdsmessige mye på afrikanske land. Flere afrikanske land har truet med å melde seg ut, men til nå er Burundi det eneste landet som har trukket seg fra ICC. Fatou Bensouda kontrer denne beskyldningen med at domstolen jobber «med Afrika for afrikanske ofre».

ICC har for tiden 14 pågående etterforskninger. Det gjelder for det meste mulige krigsforbrytelser i afrikanske land, men også i Georgia, Bangladesh/Myanmar og i Afghanistan. Afghanistan er spesielt interessant fordi den omfatter amerikanske borgere. Det foregår forundersøkelser om situasjonen i Bolivia, Colombia, Guinea, Filippinene og Venezuela. ICC hadde en forundersøkelse om britiske soldaters framferd Irak som ble lukket i desember i fjor uten å konkludere med etterforskning.

USA SANKSJONER MOT ICC

USA forhold til ICC har gått opp og ned under ulike presidenter. Clinton signerte Roma-traktaten om opprettelsen av ICC. Men da domstolen skulle etableres i 2002 hadde Bush overtatt og USA ratifiserte ikke, dvs de ble ikke med. Bush truet med å trekke amerikanerne ut av FN styrkene i Bosnia hvis de ikke fikk immunitet mot ICC – og det fikk de, for ett år av gangen.  Obama myket opp forholdet og sendte observatører til ICC, men ville heller ikke ratifisere. Under Trump spisset det seg til da ICC i mars i fjor besluttet å åpne etterforskning mot Taliban, afghanske sikkerhetsstyrker, USAs militære og CIA i Afghanistan. Dette skjedde etter at ICCs påtalemyndighet anket en avgjørelse i ICCs «før-rettsinstans» (Pre-trailer Chamber) som året før konkluderte med at en rettssak ikke ville være i rettferdighetens tjeneste (interests of justice) pga den usikre situasjonen i landet. Trump svarte med å føre sjefsanklageren og lederen for hennes kontor opp på den såkalte SDN- lista (Specially Designated Nationals And Blocked Persons List)i september 2020. Personer på denne lista får ikke adgang til USA og eventuelle eiendelen som kommer under USA jurisdiksjon vil bli blokkert. Det vil blant annet gjelde alle transaksjoner i US dollar, som jo er den mest vanlige valutaen for økonomiske transaksjoner i verden. Internasjonale finansinstitusjoner er ivrige etter å rette seg etter USAs føringer, og mange er redd for at det også kan ramme pengeoverføringer knyttet til ICC og ikke bare til de to personene. I tillegg har ingen amerikanske statsborgere lov til å samarbeide med individer eller organisasjoner på denne lista, noe som kan straffes med bøter og opp til 20 års fengsel.

Biden har på kort tid omgjort mange av Trumps presidentdekreter og flere ventet at han ville oppheve sanksjonene mot ICC-anklagerne i pakt med løftene om å «vende tilbake til verdenssamfunnet». I forbindelse med ICCs rapport til FN i november i fjor, presenterte den tyske FN-ambassadøren, på vegne av 74 ICC-medlemsland, inkludert Norge, en uttalelse til støtte for ICC. Her heter det bl.a. at sanksjoner er noe man innfører overfor dem som utfører alvorlig kriminalitet, ikke overfor dem som søker rettferdighet. I februar i år publiserte 80 NGOer, trosbaserte og akademiske organisasjoner et krav om at USAs sanksjoner må oppheves. Netanyahu ba derimot, i sin første telefonsamtale med Biden, USA om å opprettholde sanksjonene mot ICC-anklagerne.

Oppdatering: 2. april 2021 opphevet Biden-administrasjonen sanksjonene mot ICC-representantene. Samtidig understrekes det at USA er sterkt imot ICCs tiltak ifm Afghanistan og Palestina.

VEIEN VIDERE

I begynnelsen av mars sendte ICC brev til de palestinske og israelske myndighetene med beskjed om at de vil etterforske mulige krigsforbrytelser i Palestina. Partene har en måned på seg til å svare. Israel har tidligere nektet å samarbeide med internasjonale etterforskere, som i undersøkelsen initiert av UNHCR etter Gazakrigen i 2008-2009, da etterforskerne ble nektet innreise. Resultatet, den såkalte Goldstone-rapporten, ble en knusende kritikk av Israel. Det er mulig at man heller vil velge et dobbeltspor denne gangen. På den ene siden å delegitimere prosessen og på den andre siden å fore domstolen med historien om at det er israelerne som er ofrene. Mens USA har reagert på undersøkelser i Afghanistan med sanksjoner mot ICC, reagerte Storbritannia med å sette i gang en mengde interne undersøkelser for å demonstrere at en ICC etterforskning var unødvendig. ICC skal jo først tre inn hvis nasjonalstaten ikke griper inn. ICC lukket deretter Irak-UK forundersøkelsen i desember 2020, selv om Storbritannia fortsatt ikke har stilt noen for retten.

Oppdatering 12.4: Da fristen løp ut 9.april svarte Israel at de avviste både anklagene og ICCs jurisdiksjon. Ifølge media var det tautrekking innad i den israelske regjeringen. Antagelig var det bosettingspolitikken som gjorde utslaget. Israel kan hevde at de etterforsker mulige krigsforbrytelser i Gaza-krigen og under Gaza-demonstrasjonene. Det er vanskeligere å hevde at de etterforsker bosettingspolitikken som er offisiell israelsk politikk. 

Det er verdt å merke seg hvor mye stress ICC beslutning har skapt i Israel. Senest 21. mars da Riyad Malki, den palestinske utenriksministeren, ble fratatt VIP-kortet sitt, som lot ham reise ut og inn på Vestbredden uten å måtte søke Israel om tillatelse for hver gang. Han hadde nemlig reist til Haag og hatt møte med sjefsanklageren i ICC.

Vi vet at ICC-etterforskninger tar mange år, og de foregår ikke i et juridisk vakuum – den blinde fru Justitia vil aldri være helt upåvirket av den politiske tyngdekraften i verden. Hvis etterforskningen avdekker at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord har funnet sted, på tross av alle de politiske motkreftene, vil det være en seier for internasjonal rett. Selv om Israel aldri vil utlevere egne borgere, slik at de kan bli stilt for retten, vil eventuelle arrestordre på ledende politikere og militære hindre dem i å reise til de fleste land. Og ikke minst det vil påvirke vanlige folks forståelse av palestinernes situasjon.

 

Tekst: Kirsti Næss, Fellesutvalget for Palestina

Relaterte saker

På sporet av krigsprofitt
12.04.2021

På sporet av en krigsprofitør
01.04.2021

Staten skal overholde sine folkerettslige forpliktelser i offentlige anskaffelser
12.03.2021