Høringsinnspill Statens Pensjonsfond 2024

Fellesutvalget for Palestina ønsker å rose Etikkutvalget, for en grundig utredning i NOU 2020:7 «Verdier og ansvar», som klargjør utfordringene det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond står overfor. Vi vil spesielt støtte utvalgets anbefaling om:

1) At FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) bør inkluderes i mandatet som et normgrunnlag for bankens ansvarlige forvaltning.

UNGP har etablert seg som den dominerende internasjonale standarden for forventet adferd fra stater og næringsliv når det gjelder menneskerettigheter. Disse prinsippene er også innlemmet i OECDs retningslinjer. SPU, som en toneangivende aktør innen aktivt eierskap, har et økende ansvar på grunn av fondets økende størrelse. Det er derfor naturlig og forventet at UNGP inkluderes i mandatet. Disse retningslinjene vil være viktige veiledninger for hvordan selskaper og investorer skal opptre ansvarlig og sikre at Norges Banks investeringer ikke bidrar til alvorlige eller systematiske brudd på menneskerettighetene.

2) Å tydeliggjøre kravene til samordning i retningslinjene vil kunne bidra til å løse noen av utfordringene knyttet til samspillet mellom Norges Bank og Etikkrådet. En bedre samordning vil ruste Norges Bank bedre til å vurdere om informasjonen fra Etikkrådet kan danne grunnlag for økt aktsomhet, eierskapsarbeid overfor enkeltselskaper, eller risikobasert nedsalg innenfor gjeldende rammer.

Samtidig som vi er tilfredse med de foreslåtte tiltakene, etterlyser vi svar på flere problemstillinger som vi og det norske sivilsamfunnet har reist forut for utredningen. SPU-investeringer bidrar til folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i Palestina:

I 2020 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en rapport om selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område. Rapporten inkluderer en liste over aktiviteter som reiser særlige menneskerettslige problemstillinger, og disse aktivitetene beskrives av høykommissæren som uforenlige med UNGP og folkeretten. SPU har for øyeblikket investeringer i 27 av selskapene på denne listen. Norges Bank har et selvstendig ansvar for å sikre at SPUs investeringer samsvarer med både fondets retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Ifølge humanitærretten bør Norge gjøre alt som rimelig kan forventes for å sikre respekt for dette regelverket i væpnede konflikter. Dette inkluderer at statseide selskaper ikke investerer i selskaper som opprettholder bosettinger som er i strid med folkeretten, da dette kan være medvirkning til krigsforbrytelser. Norske selskaper er også forpliktet etter norske straffelover om foretaksstraff til å sikre respekt for humanitærretten både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

I årsmeldingen for 2023 beskriver Etikkrådet i kapittel 5.2 som omhandler Vestbredden/Gaza, at de har valgt en praksis hvor det må være en direkte forbindelse mellom selskap og normbrudd. Tidligere utelukkelser har f.eks. vært selskaper som bygger bosettinger og veier. Etikkrådet reiser selv spørsmålet om de har trukket for snevre grenser for utelukkelse, også sammenligner med andre konfliktområder. Vi mener at praksisen for utelukkelsen er en for snever tolkning av fondets forpliktelser.

Som Etikkrådet selv skriver er det et stort antall selskaper som er til stede i de folkerettsstridige bosettingene. Disse er med på å «normalisere» bosettingene som israelske samfunn, og dermed opprettholde folkerettsbruddet. Etikkrådet tar også opp krigføringen i Gaza, som nå etterforskes som et mulig folkemord. Det henvises til bl.a. 4c i retningslinjene om selskaper som selger våpen til stater som anvender disse i strid med folkerettens regler for stridighetene. Vi mener at dette utelukkelseskriteriet bør anvendes umiddelbart.