I dag, 13. mai, deltok styreleder Aksel Hagen på høring om statens pensjonsfond 2025 i finanskomiteen på Stortinget. Sammen med en rekke andre organisasjoner fremmet vi krav om at fondet må ut av selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen av Palestina.
Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes sak. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har 38 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste av dem er landsomfattende. Vi takker for muligheten til å komme med innspill.
Rammene for forvaltningen av Statens pensjonsfond er fastsatt av politiske myndigheter. Som understreket mange ganger i denne stortingsmeldingen, det innebærer et stort politisk ansvar å plassere så enorme pengesummer på en politisk ansvarlig og bærekraftig måte. FuP mener at det er grunnleggende viktig for Norge som nasjon at denne fondsforvaltningen må være i samsvar med de verdier og interesser som Norge ellers flagger og fremmer på ulike internasjonale arenaer.
FuP støtter praksisen med en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og forvaltere hva angår investeringer i enkeltselskaper. Dette betyr likevel ikke at norske politiske myndigheter troverdig kan hevde at fondsforvaltningen ikke må bli oppfattet å være et uttrykk for norsk utenrikspolitikk. All den tid forvaltningsrammer, forvaltningsmandat og investeringsstrategi er fastsatt politisk, er fondets aktivitet per definisjon en integrert del av norsk utenrikspolitisk praksis. At fondsforvaltningen nettopp blir brukt som et politisk virkemiddel kom ikke minst tydelig fram i de beslutningene Finansdepartementet gjorde 28. februar 2022 angående investeringer i russiske foretak og verdipapirer. Dette var en klar politisk handling, på samme vis som det er en like så klar politisk handling i fondsforvaltninga å legge vekt på bl.a. klimarisiko, menneskerettigheter og bærekraft, og f.eks. det å ikke stanse fondets investeringer i israelske bosetninger. Fondsforvaltning er politikk, bl.a. et uttrykk for norsk utenrikspolitikk.
Etikkrådet er et faglig råd
Det har lenge foregått interessante både politiske og faglige debatter om etikkrådets vurderinger. Det er svært viktig at slike debatter holder fram all den tid både Norges Bank og politiske myndigheter synes å legge stor vekt på de vurderinger og konklusjoner som kommer fra Etikkrådet. FuP vil likevel minne om at dette er et rådgivende organ der rådene er forankret i politisk vedtatte (etiske) retningslinjer. For FuP er det derfor viktigere å diskutere disse etiske retningslinjene enn å gi mest oppmerksomhet til Etikkrådets vurderinger og konklusjoner. All den tid fondsforvaltning er politikk, er også de etiske retningslinjene uttrykk for politiske vurderinger. Da er det viktig at disse retningslinjene resulterer i den forvaltningspraksisen som vi politisk ønsker være ansvarlig norsk politisk praksis.
Krav til finansminister og regjering, og finanskomite og storting
FuP har to krav, i stor grad de samme to som allerede er blitt fremmet i et brev adressert finansministeren, fra mer enn 50 ulike organisasjoner:
Kort begrunnelse
I takt med Israels opptrapping av krigen, folkemordet, utsulting og tvangsflytting, øker den internasjonale fordømmelsen inkludert en fordømmelse av stater, institusjoner, bedrifter og andre som direkte og /eller indirekte muliggjør Israels grusomme handlinger. Norske politiske myndigheter er ofte i front når det gjelder å språklig fordømme det som skjer, men er samtidig enn så lenge påpasselig med å ikke la det få noen begrensende konsekvenser for bl.a. fondsforvaltningen. En rekke norske organisasjoner, fagmiljøer og politiske partier har den siste tida kommet opp med mange eksempler på internasjonale oppfordringer til å endre praksisen til Statens pensjonsfond. Denne høringsrunden vil sikkert bekrefte dette.
FuP vil her bare nevne noen få eksempler.
Statens pensjonsfond er Europas største investor på israelsk-okkupert territorium, ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO). FNs sikkerhetsråd, FNs generalforsamling, Det internasjonale Røde Kors-sambandet og Den internasjonale domstolen (ICJ) har i flere resolusjoner og i en dom, konkludert med at bosetningene er folkerettsstridige. Regjeringen frarådet da også derfor i mars 2024 norsk næringsliv å drive handel og samarbeid med de ulovlige israelske bosettingene. Denne frarådingen ble skjerpet i oktober 2024, blant annet med bakgrunn i den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), datert 19. juli 2024. Regjeringen peker på at forretningsforbindelser som kan bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse kan bidra til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Fellesutvalget mener ei slik klar avmelding må også få konsekvenser for fondsforvaltningen. Da kunne en tro at dette også var ment å inkludere fondsforvaltningen, men nei. Etikkrådet sier i brev til Finansdepartementet 30.08.2024 at de kun følger retningslinjene for utelukkelse gitt av Finansdepartementet. FuPs svar er da må selvsagt retningslinjer endres.
I en rapport fra juni 2024 ber FNs menneskerettighetsråd om at våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel stanses. De nevner flere våpenselskaper som Oljefondet har aksjer i: Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX og ThyssenKrupp. Disse selskapene står ifølge brevet fra FN i fare for å bli medskyldig i alvorlige brudd på Folkeretten. Dette kunne en også tro gjorde inntrykk på norske politiske myndigheter. Men nei. Så lenge Etikkrådet tilrår ikke å endre forvaltningspraksis gitt rådene retningslinjer, lytter våre politiske myndigheter til eget faglig råd mer enn til FNs råd.
Videre, Norge har plikt til å hindre at folkerettsbrudd skjer. Dette er klart i uttalelsen fra ICJ fra juli 2024 og den påfølgende resolusjonen fra FNs generalforsamling 13. september 2024. Her ble det presisert at stater skal ta steg for å motvirke handel og investeringer som kan bidra til den ulovlige okkupasjonen og andre folkerettsbrudd i okkupert palestinsk territorium. Den norske fondsforvaltningen lar seg fortsatt ikke påvirke. FN stiller også finansinstitusjoner som har eierandeler i disse selskapene til ansvar. FN konkluderer med at hvis Oljefondet ikke selger seg ut av disse selskapene kan de medvirke til potensielle grusomhetsforbrytelser mot menneskeheten. Vår fondsforvaltning ligger fast. Eller gjør den det? FuP vil på det sterkeste be om at norske politiske myndigheter nå endrer sin forvaltningspraksis i tråd med alle de tunge oppfordringer som vi her har vist noen eksempler på.
Fellesutvalget for Palestina vil ellers vise til Palestinakomiteen i Norge sitt høringsinnspill.
Aksel Hagen, styreleder Fellesutvalget for Palestina.
