Israels okkupasjon gjør at palestinerne blir strukturelt avskåret fra vannet de trenger. Vannmangelen i Palestina er strukturell, ikke fysisk.
Hvert år markeres Verdens vanndag den 22. mars for å sette fokus på globale vannutfordringer. Fjorårets tema, Vann for fred, er nå mer aktuelt enn noen gang. Tirsdag 18. mars startet Israel igjen opp angrepene mot Gazas befolkning, men Israels vannkrig mot den palestinske befolkningen har vært pågående i bakgrunnen hele tiden.
Israels okkupasjon gjør at palestinerne blir strukturelt avskåret fra vannet de trenger. Vannmangelen i Palestina er strukturell, ikke fysisk. Vannet er der, men palestinerne blir nektet tilgang til det.
Kontroll over vann er kontroll over liv
Palestina har historisk vært en region rik på vannressurser og en stor eksportør av korn og grønnsaker. Israel har skapt en illusjon om at vannmangelen i Palestina skyldes lite nedbør og uttørkede brønner. Sannheten er at Palestina er antatt å ha de største vannforekomstene i Midtøsten-regionen.
I dag kontrollerer Israel de palestinske vannressursene. Israelske bosettere får ubegrenset tilgang til vann, mens palestinere i mange tilfeller ikke engang har lov til å samle regnvann. I Gaza har Israel nå ødelagt stort sett alt av eksisterende infrastruktur for vann og avløp. De har også tettet igjen private vannbrønner, skutt hull i private regnvannssamlere, og har gjennom overforbruk gjort at grunnvannet forurenses av sjøvann og ubehandlet avløpsvann. Desalinering er nødvendig for tilgang på rent drikkevann, men dette krever mye energi – noe Israel blokkerer.
Samtidig selger det israelske statlige vannfirmaet Mekorot palestinsk vann tilbake til palestinerne til en pris fire til fem ganger høyere enn for israelere. I praksis betyr dette at menneskene i Gaza nå kun har tilgang til mellom 2 – 9 liter vann per dag. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at et menneske trenger mellom 50 og 100 liter vann per dag for å dekke grunnleggende behov som drikking, hygiene og matlaging. Med 2 – 9 liter tilgjengelig tvinges man til å ta et valg om hvorvidt man skal drikke, lage mat, vaske opp, pusse tenner, vaske hender etter toalettbesøk eller vaske klærne den dagen.
Situasjonen nå: Dehumanisering og helsekrise
Mangelen på vann i Gaza gjør hverdagen ulevelig og fører til alvorlige helsekonsekvenser for sivilbefolkningen. Halvparten av disse er barn. Uten tilgang til vann for å sikre grunnleggende hygiene blir befolkningen frarøvet verdigheten samtidig som sykdommer spres raskt. Hudinfeksjoner, diaré og hepatitt rammer særlig barn og eldre, og sykehusene har ikke engang nok vann til å sterilisere utstyr.
Den internasjonale domstolen (ICJ) har pålagt Israel å sikre tilgang til vann, mat og medisiner i Gaza, men Israel har ignorert dette.
Situasjonen er ikke tilfeldig.
Konklusjon: Vann som våpen
Palestinernes vannmangel er ikke bare en humanitær krise – det er en villet politikk for kontroll og undertrykkelse. Å frata et folk tilgang til vann er å frata dem livsgrunnlaget.
Verden, VI, må reagere nå.
Av
Simon Ng Langdal, Kommunikasjonsmedarbeider FIVAS
Martha Bjarnar Gjermo, Nettverksrådgiver FIVAS
Aksel Hagen, Styreleder Fellesutvalget for Palestina
