MENY

Bosetninger

Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel de palestinske områdene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Dermed kontrollerte Israel hele det opprinnelige Palestina. Få måneder etter ble de første jødiske bosetningene på okkupert palestinsk jord påbegynt. Bosetningene er ulovlige etter internasjonal lov, men likevel fortsetter utbyggingen. I 2011 var det i følge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’tselem i alt 124 bosetninger med 311.431 innbyggere på Vestbredden, og 12 bosetninger med 186.646 innbyggere i Øst-Jerusalem. Bosetningene er spredt utover hele Vestbredden, og noe som deler opp Palestina i små, ofte usammenhengende enklaver.

Bosetningene på vestbredden

De fleste bosetningene starter som en utpost, bestående av containere og campingvogner på en bakketopp. Senere erklærer israelske myndigheter dem for lovlige og yter massiv støtte til konfiskering av jord fra de palestinske naboene og eierne, samt oppføring av boliger og infrastruktur.

Slik har mange av bosetningene etterhvert blitt til små og større byer med skoler, institusjoner, politistasjon og idrettsanlegg. De er grønne oaser i et landskap som blir mer og mer avsvidd, fordi israelerne beslaglegger det meste av vannet på Vestbredden.

Rundt hver bosetning er det en sikkerhetssone som stadig utvides, og som ikke må overskrides av palestinere. Det er

ofte livsfarlig å trosse dette forbudet, da bosetterne er bevæpnet med våpen og/eller har vaktstyrker som vokter bosettingene.

Bosetterne i Hebron

De rundt regnet 500 israelske bosetterne i Hebron sentrum er noen av de mest radikale høyreorienterte bosetterne. De lever under kraftig militær beskyttelse i en by med omkring 175.000 palestinere1. I tillegg bor det rundt 7 000 bosettere i Kiryat Arba-bosettingen i utkanten av byen.

I dag er det fire bosettinger sentralt i Hebron2. Voldelige aksjoner fra bosetterne i Hebron mot palestinske naboer er hyppige. En av de alvorligste kom i 1994 da en bosetter, Baruch Goldstein, tok seg inn i Haram Al-Ibrahimi-moskeen og drepte 29 bedende muslimer med et maskingevær.

Bosetterne i Hebron utsetter palestinerne for grov sjikane og steinkasting, bryter seg inn i hjemmene deres og ødelegger dem. De angriper barna på skoleveien, selv når de er fulgt av internasjonale NGO-er. De kaster avfall og ekskrementer på palestinernes hus og gater, med israelske soldater som passive tilskuere. Israel har måttet akseptere en internasjonal observasjonsstyrke, TIPH, i Hebron for å beskytte palestinerne, men styrken kan ikke gripe direkte inn – kun observere og skrive rapporter.

Bosetterveier på Vestbredden

De fleste bosettere arbeider i Israel. Derfor bygges store fire-felts motorveier, både mellom Israel og bosetningene og mellom bosetningene innbyrdes. Mange av disse er gamle palestinske motorveier. I dag kan kun biler med israelske nummerskilt kjøre på bosetterveiene, og palestinere kan ikke bygge eller oppholde seg i buffersonene på 50-70 meter utenfor veiene.

Disse kostbare veianleggene har betydd store tap av landbruksjord for palestinerne. Bosetterveiene befester apartheidsystemet og bryter opp palestinske lokalsamfunn. Palestinerne må ofte kjøre lange omveier på dårlige veier for å komme fra sted til sted.

Israel har dermed full kontroll over all trafikk på Vestbredden.

Veinetter på Vestbredden

Bosetningene er ulovlige

Bosetningene er i strid med 4. Genevekonvensjon artikkel 47, som forbyr anneksjon av okkupert område. Dessuten er de i strid med artikkel 49 som dels forbyr tvangsflytting av innbyggere i okkupert område, og dels forbyr okkupasjonsmakten å overføre sin egen sivilbefolkning til det okkuperte området. Derimot tillater den okkupasjonsmakten midlertidig å ta privateid jord og bygninger i besittelse til militære formål.

Bosetningene er også i strid med Haagkonvensjonen, som forbyr okkupasjonsmakten å iverksette permanente forandringer i det okkuperte området, med mindre de skyldes militære hensyn, eller det skjer til fordel for den lokale befolkningen.

Men i både Genevekonvensjonen og Haagkonvensjonen forutsettes det at militær okkupasjon er midlertidig og at okkupasjonsmakten kun midlertidig står for administrasjonen av områdene. På tidspunktet da konvensjonene ble skrevet hadde man ikke forestilt seg en situasjon der okkupasjonen varer i 45 år, slik tilfellet er i de palestinske områdene.

Bosetterne er privilegerte

Den israelske regjering oppfordrer folk til å slå seg ned i de ulovlige bosetningene ved å tilby svært gunstige lån, skattelettelser og spesielle fordeler for yrker som lærere og sosialarbeidere. Derfor har bosettere i gjennomsnitt en noe høyere levestandard enn folk inne i selve Israel. Verdens Zionistorganisasjon, WZO, oppfordrer jøder fra utlandet til å emigrere til bosetningene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

En del av bosetterne har valgt å flytte til Vestbredden av religiøse-ideologiske grunner framfor økonomiske grunner. De mener at landet er deres, og at Gud ikke bare har gitt dem det, men befalt dem å ta det i besittelse. De føler seg derfor i sin fulle rett til å fordrive palestinerne.

Bosettervold

Bosetterne har rett til å bære våpen og gjør det ofte. Jevnlig angriper militante bosettere palestinske bønder3. Det kan f.eks. skje når palestinerne tillater seg å høste avlingene sine, eller bryter regler som bosetterne har innført for å forringe palestinernes levekår. Militæret hjelper sjelden palestinere overfor bosetterne, og etterforsker bosettervold i svært liten grad. Denne volden er derfor stort sett straffefri.

Fortsatt utbygging av bosetninger

Under alle såkalte fredsforhandlinger mellom israelere og palestinere har byggingen av bosetninger fortsatt, på tross av israelske løfter om å fryse utbyggingen. Gjennom den massive støtten til bosetterne har den israelske regjeringen det fulle ansvaret. Den konstante utbyggingen av bosetningene, samt bygging av muren og infrastruktur til bosetningene, er tydelige tegn på at den israelske regjering ikke har til hensikt å leve opp til fredsavtalene den har inngått.

Det krever en massiv internasjonal politisk innsats for å få Israel til å stoppe annekteringen av palestinske området. Dette har fremdeles ikke skjedd.

Hvis det skal kunne dannes en levedyktig palestinsk stat, må Israel presses til å trekke seg tilbake til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967, og stoppe okkupasjonen av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza.

Relaterte saker

Les den nye rapporten om Oljefondets investeringer i israelske banker
13.11.2019

Ta eit lokalt val for Palestina
15.08.2019

– Oljefondet må ta meir omsyn til menneskerettar
18.06.2019