Kutt pengestrømmen til Palestina

Forkortet versjon av leserinnlegg fra Anna Lund Bjørnsen på trykk i Klassekampen 5.januar 2016

Situasjonen på bakken i Palestina og Israel preges av ustabilitet og desperasjon. Norges løsning er å øse penger inn i palestinsk statsbygging. Over 400 millioner kroner årlig bruker vi på å opprettholde en “status quo” som dag for dag gjør leveforholdene verre for palestinerne. Norges pengestøtte har mot vår vilje bidratt til stadig israelsk ekspansjon. Resultatet er at ingen har håp om en rettferdig fremtid.

Tostatsløsning i kunstig koma

Når har det lyktes å bygge en stat under – og rundt – en okkupasjon? Det er på tide å evaluere strategien vår og det må gjøres nå. Norge er pådriveren for bygging av palestinske statsinstitusjoner, for å levere lønninger til offentlige ansatte, og å opprettholde tjenestetilbudet innen helse og utdanning. Dermed bidrar vi til å administrere den israelske okkupasjonen. Gjennom norsk støtte slipper Israel unna sine plikter som okkupant. Våre penger gjør at Israel kan fortsette sin stadige ekspansjon og kolonisering av Vestbredden.

Å bygge en rekke institusjoner har kun skapt illusjoner. Mahmoud Abbas har ved flere anledninger selv truet med å legge ned de palestinske selvstyremyndighetene (PA), i mangel på fremgang i fredsforhandlingene. En spørreundersøkelse blant palestinerne fra september viser at 51% støtter oppløsningen av deres egne myndigheter. Flere har allerede lagt Osloavtalen og tostatsløsningen død. Norge holder tostatsprosjektet kunstig i live, til Israels store fornøyelse.

Kutt støtten til PA

Denne høsten utførte regjeringen store kutt i bistandsbudsjettet. Få poster ble spart. Til og med den viktige støtten til palestinske flyktninger gjennom UNRWA kuttet regjeringen i. Pengepotten til PA ble derimot opprettholdt. Børge Brende tviholder dermed på sin posisjon i Giverlandsgruppa (AHLC), og bidrar gjennom dette lederskapet til at en politisk løsning virker fjernere enn noensinne.

Regjeringen har påstått ved flere anledninger at deres rolle i AHLC hindrer oss i å benytte andre virkemidler, som anerkjennelse av den palestinske staten og sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk. Om dette er tilfellet er det på tide å si opp denne lederposisjonen og kutte i støtten til PA.

Hvor er virkemidlene overfor Israel?

For å skape utvikling i den politiske situasjonen må okkupanten endre sin politikk. Om Israel ikke ønsker en slik endring selv må de presses til å følge internasjonal lov. Israel kommer ikke til å avslutte koloniseringen av Vestbredden frivillig. Dette krever et reelt press og effektive virkemidler. Men hvilke verktøy sitter Børge Brende igjen med?

Norge må innføre et forbud mot salg av bosettervarer fra okkuperte områder. Vi bør innføre lovgivning som forbyr norske statsborgere og organisasjoner å gi økonomisk støtte til de israelske bosettingene. At Norge ikke har innført en næringslivsanbefaling som fraråder økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlige bosettingsvirksomhet og andre folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene, slik 21 andre europeiske land har gjort før dem, gjør Norge til en sinke i denne sammenhengen.

Regjeringen må snart ta inn over seg at det er Israels ulovlige okkupasjon, blokaden av Gaza og stadige bosettingsutvidelse som er hinderet i den politiske prosessen mot fred, ikke mangel på penger til de palestinske selvstyremyndighetene. Palestinerne trenger handling, ikke penger. Og om det betyr å gi opp vår lederposisjon i Giverlandsgruppen er dette et riktig steg å ta for en rettferdig løsning i Midtøsten.