Nye virkemidler i norsk palestinapolitikk

Resolusjon vedtatt på FuPs årsmøte 13.02.2016.

Situasjonen på bakken i Palestina og Israel preges av ustabilitet og desperasjon. Norges løsning er å øse penger inn i palestinsk statsbygging. Over 400 millioner kroner årlig bruker vi på å opprettholde en “status quo” som dag for dag gjør leveforholdene verre for palestinerne. Norges pengestøtte og Osloavtalen har mot vår vilje bidratt til stadig israelsk ekspansjon. Resultatet er at ingen har håp om en rettferdig fremtid.

For å skape utvikling i den politiske situasjonen må okkupanten endre sin politikk. Når Israel ikke ønsker en slik endring selv må de presses til å følge internasjonal lov. Israel kommer ikke til å avslutte koloniseringen av Vestbredden frivillig. Dette krever et reelt press og effektive virkemidler. Men hvilke verktøy sitter Børge Brende igjen med?

Norge må innføre et forbud mot salg av bosettervarer fra okkuperte områder. Vi bør innføre lovgivning som forbyr norske statsborgere og organisasjoner å gi økonomisk støtte til de israelske bosettingene. At Norge ikke har innført en næringslivsanbefaling som fraråder økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlige bosettingsvirksomhet og andre folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene, slik 21 andre europeiske land har gjort før dem, gjør Norge til en sinke i denne sammenhengen.

Regjeringen må snart ta inn over seg at det er Israels ulovlige okkupasjon, blokaden av Gaza og stadige bosettingsutvidelse som er hinderet i den politiske prosessen mot fred, ikke mangel på penger til de palestinske selvstyremyndighetene. Palestinerne trenger handling, ikke penger. Dersom Norges lederposisjon i Giverlandsgruppen fremover fortsatt skal brukes som argument mot ytterligere handling som kreves for en rettferdig løsning i Midtøsten, må vi revurdere vår posisjon som leder.