Ytringsfriheten i forbindelse med folkemordet i Gaza er under press både i konfliktområdet og internasjonalt.
I Palestina og Israel forfølges og straffes palestinere og israelske aktivister for sine ytringer mot krigen. I flere europeiske land har propalestinske demonstrasjoner blitt møtt med forbud og arrestasjoner, noe Amnesty International sterkt har kritisert. Palestinske kulturarbeidere, kunstnere og akademikere har opplevd svertekampanjer og oppsigelser i Europa. I sosiale medier spores og sensureres propalestinske innlegg. Fellesutvalget for Palestina fordømmer alle slike former for inngripen i ytringsfriheten.
Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, har møtt betydelig kritikk for sin håndtering av innhold relatert til Palestina. Det handler om å sensurere og filtrere propalestinsk innhold på sine plattformer, spesielt på Instagram, såkalt «shadowbanning». Denne praksisen har blant annet blitt kartlagt av organisasjonen 7amleh, en non-profitt organisasjon som arbeider for palestinere sine digitale rettigheter, i deres rapport «Erased and Suppressed: Palestinian Testimonies of Meta’s Censorship». Den raske strømmen av informasjon, spesielt på sosiale medier, gjør det vanskelig å verifisere innhold og skille fakta fra desinformasjon. Fellesutvalget for Palestina mener det derfor er desto viktigere at Meta er sin sterke rolle bevisst med hensyn til å sikre fri, likeverdig og demokratisk tilgang for informasjon og ulike synspunkt.
Al Jazeera spiller en særlig viktig rolle i dekningen av situasjonen i Gaza med sin unike tilgang til konkret informasjon. Israel har gradvis, på ulike måter, hindret Al Jazeera-medarbeidere å gjøre jobben sin, inkludert å forby sendinger fra Israel og stenge Al Jazeeras kontor i Ramallah. Til tross for disse utfordringene har Al Jazeera fortsatt å rapportere fra Gaza. Kanalen rapporterer selv at minst seks av deres journalister har blitt drept av israelske styresmakter i de palestinske områdene siden 2022. Nylig har Al Jazeera også møtt motstand fra palestinske myndigheter. Den 1. januar 2025 ga den palestinske selvstyremyndigheten ordre om at Al Jazeera må stanse all virksomhet både på Vestbredden og Gazastripen.
Dette er ikke noe vi kan respektere, og må fordømmes av det internasjonale samfunnet.
Antallet drepte journalister og mediearbeidere som følge av Israels krigføring i Gaza er det høyeste som noensinne er registrert i én enkelt krise. Ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) ble minst 124 journalister og mediearbeidere drept i 2024, nærmere 70 prosent var palestinere drept av Israel. Det er økende press fra en rekke internasjonale organisasjoner, inkludert FN, om at det må reises klare krav om beskyttelse av journalister i konfliktområder. FNs sikkerhetsråd har holdt flere møter om situasjonen, hvor representanter fra ulike FN-organisasjoner har understreket den alvorlige situasjonen for sivile, inkludert journalister.
Fellesutvalget for Palestina støtter norske presseorganisasjoners engasjement (Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening) for å sette et langt sterkere søkelys på, og få satt en stopper for, drap på mennesker som gjør et uvurderlig viktig arbeid for å informere om hva som konkret skjer i kriger som i Gaza. Journalister og medier i området må få mulighet til å rapportere fritt, i tråd med Genève-konvensjonen som stiller klare krav til at journalister som dekker væpnet konflikt, må behandles og beskyttes som sivile. Frie medier er helt avgjørende for at verdenssamfunnet skal få informasjon om situasjonen i Palestina.
Fellesutvalget for Palestina krever at ytringsfriheten og pressefriheten må respekteres, og at den norske regjeringen legger et sterkere press på Israel og andre aktører for å overholde grunnleggende rettigheter.
Av Aksel Hagen (Styreleder Fellesutvalget for Palestina) og Alida Domaas (Daglig leder Fellesutvalget for Palestina)
Innlegget ble først publisert hos Altinget 26. februar 2025.
