MENY
MENY
Mens krigen i Gaza raser i all sin brutalitet, maler de internasjonale domstolene i Haag sakte, men sikkert – til fordel for palestinernes rettigheter. Det kan ikke gå noen annen vei når folkeretten legges til grunn. Dette er ikke politikk, det er internasjonal lov.
I løpet av den siste uken har det skjedd viktige framskritt i begge domstolene. 20 mai ba sjefsanklageren ved den internasjonale straffedomstolen ICC om at det utstedes arrestordre på Israel statsminister og forsvarsminister, samt på tre Hamas-ledere. Om det blir arrestordre avgjøres av dommere ved domstolen. 24. mai beordret Den internasjonale domstolen Israel til å stoppe den militære offensiven i Rafah for å forhindre folkemord.
Palestinerne har prøvd både væpnet kamp og forhandlinger, uten at det har gitt dem de rettighetene de skulle hatt som folk. En væpnet kamp mot en totalt overlegen fiende er ikke å anbefale, selv om den kan karakteriseres som rettferdig og folkerettslig innafor. At PLO anerkjente staten Israel, mens Israel bare anerkjente PLO som en forhandlingspart, sier mye om styrkeforholdet mellom partene i forhandlinger. Folkerett-sporet er en tredje vei som også har vært PLOs strategi siden de søkte og fikk observatørstatus i FN i 2011. Internasjonal rett kan og bør være den veien palestinerne kan oppnå sine rettigheter. Og ikke minst bør en varig løsning på konflikten være i pakt med folkeretten.
Både Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) behandler nå saker som omhandler konflikten mellom Israel og Palestina.
ICJ er FNs høyeste rettsinstans. Den behandler konflikter mellom stater, og gir rådgivende uttalelser hvis FN ber om det. Domstolens avgjørelser er bindende, men den har ingen sanksjonsmuligheter. Nå behandler domstolen to saker om Israels framferd overfor palestinerne.
ICC-domstolens mandat er å etterforske og straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, når myndighetene i landet forbrytelsen har blitt begått, ikke kan eller vil straffeforfølge dem. 124 av FNs 193 medlemsland har ratifisert Roma-traktaten, som er grunnlaget for domstolen. Verken USA, Russland, Kina, India eller Israel er blant disse.
I slutten av desember 2022 ba FNs generalforsamling om en rådgivende uttalelse angående Israels okkupasjon av Vestbredden. De ba domstolen vurdere om det er en midlertidig realitet som Israel tar sikte på å løse gjennom forhandlinger, eller en permanent og vedvarende situasjon som de facto er en annektering av Vestbredden. Israels statsministers reaksjon på FN-resolusjonen lot ikke vente på seg. «Den jødiske nasjonen er ikke en okkupant i sitt eget land, eller okkupant i sin egen evige hovedstad Jerusalem» proklamerte Netanyahu, og la til at ingen FN-resolusjon kan endre denne historiske sannheten. (Kilde: Times of Israel 31.12.22. Min oversettelse) Her svarer han faktisk på vegne av den israelske regjeringen på spørsmålet som ble sendt til domstolen: Okkupasjonen er egentlig en anneksjon.
Da resolusjonen ble vedtatt i Generalforsamlingen stemte Norge avholdende, men daværende utariksminister sa i etterkant at det er bra at domstolen skal behandle dette, og at Norge vil bidra med sitt syn. Over 50 land meldte seg på rettsforhandlingene og fredag 23. februar var det Norges tur. Som mange andre land, slo vi fast at bosettingene er ulovlige og et hinder for tostatsløsning og fred. Et grep Norge gjorde var å henvise til Israels forpliktelse iht. FN-pakten fra da de ble tatt opp som FN-medlem, for så å beskrive hvordan Israel hadde brutt denne forpliktelsen.
Det er liten tvil om at de jødiske bosettingene på Vestbredden er folkerettsstridig. Den 4. Genèvekonvensjonen om behandling av sivilbefolkning i krigstid, er krystallklar: Å ødelegge eiendom og å tvangsflytte befolkningen er forbudt, samtidig som det er forbudt å flytte egen befolkning inn på okkupert område. (Artikkel 49 og 53). Sikkerhetsrådet har også slått fast at bosettingene er ulovlig. USA har pleid å legge ned veto mot resolusjoner i Sikkerhetsrådet som kritiserer Israel, men i desember 2016, i Obamas siste måned som president, stemte USA avholdende og Sikkerhetsrådsresolusjon 2334 ble vedtatt. FN hierarkiet er annerledes enn vi er vant til fra organisasjonslivet. Hos oss veier et vedtak på et landsmøte eller i en generalforsamling tyngre enn et styrevedtak. I FN derimot veier et vedtak i Sikkerhetsrådet tyngre enn i Generalforsamlingen. Sikkerhetsrådet er også det eneste FN-organet som har sanksjonsmuligheter. Sikkerhetsrådsresolusjon 2334 er viktig, og jeg anbefaler å lese hele.
Det er ikke bare spørsmålet om okkupasjon eller anneksjon domstolen skal behandle. Den skal også se på de juridiske konsekvensene. Det kan bety at land som Norge må agere på det som er andre staters forpliktelser, som f.eks. slås fast i den 4. Genèvekonvensjonen artikkel 1: « … å sikre respekt for denne konvensjon under alle forhold.» En dom fra den internasjonale domstolen er bindende, men domstolen har ingen sanksjonsverktøy. I 2004 ble den israelske seperasjonsmuren dømt ulovlig av domstolen, bl.a. fordi den går inn på palestinsk område – men den står der fortsatt. Muligheten ligger i at andre stater, som ønsker at internasjonal rett skal følges, sanksjonerer stater som bryter folkeretten.
Den internasjonale domstolen i Haag. Foto: R. Boed
Den 29. desember i fjor anla Sør-Afrika sak mot Israel i den samme domstolen for brudd på folkemord-konvensjonen. De mener at Israel gjennom handlinger og unnlatelse begår folkemord i Gaza. Om massedrapene i Gaza kvalifiserer til betegnelsen folkemord vil det antakelig ta flere år å avgjøre. Da skal både handling og intensjon vurderes. At det foregår massedrap på palestinere i Gaza er jo opplagt, men det må også bevises at intensjonen er å utrydde hele eller deler av den palestinske befolkingen, for å få en dom for folkemord. Sør-Afrika har vist til mange stygge uttalelser fra israelske regjeringsmedlemmer for å sannsynliggjøre intensjon.
Folkemord-konvensjonen er ikke bare laget for at det skal kunne dømmes i ettertid, men også for å hindre folkemord. Med henvisning til den akutte situasjonen, ba Sør-Afrika om øyeblikkelige tiltak for å hindre folkemord. Et svar på dette kom 26. januar. Mange ble skuffet da domstolen ikke ga ordre om våpenhvile, men domstolen slår fast at det er risiko for folkemord og vil altså ta saken videre. I tillegg ble Israel pålagt en rekke tiltak for å hindre folkemord, som f.eks. å legge til rette for nødhjelp og å straffe dem som oppfordrer til folkemord. Disse tiltakene skal Israel rapportere på jevnlig. FN rapporterer nå om hungersnød i Gaza, og om barn som har sultet i hjel. Dermed er det tydelig for en hel verden, at Israel ikke har lagt til rette for nødhjelp. Når domstolen 24. mai beordret Israel til å stoppe den militære offensiven mot Rafah, tyder det på at domstolen mener at en slik offensiv vil representere et folkemord.
I desember 2019 konkluderte påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen, etter nesten 5 år med forundersøkelser, at det er overveiende sannsynlig at det har blitt begått krigsforbrytelser i Palestina. Domstolens påtalemyndighet ba samtidig domstolen klargjøre om den har jurisdiksjon i området. I februar 2021 konkluderte domstolen med at den har jurisdiksjon i Palestina, og dermed myndighet til å etterforske og straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser begått på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og på Gazastripen. Jurisdiksjonen gjelder også borgere av Palestina for krigsforbrytelser i Israel.
Palestina har, siden landet fikk observatørstatus i FN i 2011, underskrevet en rekke internasjonale avtaler som f.eks. Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen, og blitt medlem i internasjonale organisasjoner som UNESCO. Palestina ble tatt opp som part til ICC i 2015, og hadde i forkant bedt domstolen om å etterforske og dømme mulige krigsforbrytelser som hadde blitt foregått i eller fra Palestina tilbake til 13. juni 2014, som markerte starten på den forrige store Gaza-krigen. Domstolens konklusjon om jurisdiksjon baserer seg på at Palestina er tatt opp som stats-part til ICC og er derfor, for dette praktiske formålet, å regne som en stat.
Den internasjonale straffedomstolen i Haag ble opprettet i 2002. Domstolens mandat er å etterforske og straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, når myndighetene i landet forbrytelsen har blitt begått, ikke kan eller vil straffeforfølge dem.
En forundersøkelse skal avgjøre om det er grunnlag for å starte en etterforskning, dvs. om det er overveiende sannsynlig at krigsforbrytelser har funnet sted. I forundersøkelsen trekkes det fram fire eksempler på mulige krigsforbrytelser. De gjelder:
I forundersøkelsen understrekes det at dette bare er eksempler som stadfester at det er grunnlag for etterforskning, og at den formelle etterforskningen vil ta for seg hele situasjonen i Palestina.
I de palestinske selvstyremyndighetenes henvisning til ICC trekkes det også fram andre forhold: Beslaglegning og ødeleggelse av privat eiendom, tvangsflytting av okkupert befolkning, tortur og umenneskelig behandling samt innføring av et apartheidsystem med diskriminerende lovgivning. Henvisningen deres omfatter alle som planlegger, forbereder og iverksetter disse forbrytelsene, men retter seg spesielt mot sivile og militære ledere. Den retter seg også mot dem som muliggjør disse forbrytelsene f.eks. finansielt.
Israels avviste å samarbeide med ICC, og henviser til at de er i stand til å etterforske eventuelle krigsforbrytelser selv.
De palestinske selvstyremyndighetene, som henviste saken, var selvfølgelig fornøyd med beslutningen. Også Hamas ønsket etterforskningen velkommen, selv om den også vil rette seg mot deres medlemmer. De hevdet at deres krigshandlinger har vært i selvforsvar etter at de har blitt angrepet.
Ikke uventet har Israel fordømt etterforskningen og kalt beslutningen antisemittisk. De hevdet at ICC ikke har jurisdiksjon i Palestina fordi det ikke er en stat, og at Israel selv har evne og vilje til å etterforske mulige krigsforbrytelser. Det siste kan framstå som troverdig for noen, når det gjelder soldaters framferd i 2014-krigen og langs grensegjerdet til Gaza. Når det gjelder den krigsforbrytelsen det er å flytte egen befolkning inn på okkupert område, er det vanskelig å se hvordan dette skal «etterforskes», når det er offisiell israelsk politikk.
Ikke uventet støttet USA Israel. I tillegg hadde også noen av ICCs medlemsland avvist etterforskningen fordi de mente at ICC ikke hadde jurisdiksjon i Palestina. Det gjaldt Canada, Australia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Litauen, Brasil og Uganda. Både EU og Norge har derimot uttrykt tillit til ICC og deres avgjørelser.
Det var den tidligere sjefsanklageren Fatou Bensouda fra Gambia som tok avgjørelsen om etterforskningen i Palestina. Etter at hun ble avløst av Karim Khan fra Storbritannia i juni 2021 har palestinske menneskerettighetsorganisasjoner klaget på manglende framdrift. Karim Khan var raskt ute med å starte etterforskning etter Russlands invasjon i Ukraina, enda verken Russland eller Ukraina var medlem av ICC. Ukraina sendte inn en ad hoc-aksept av etterforskning av forbrytelser begått på dets territorium, og så var det i gang, og det ble ganske snart utstedt en internasjonal arrestordre på Putin.
Etter 7. oktober i fjor har det forståelig nok blitt mer fart i undersøkelsene i Israel og Palestina. Karim Khan besøkte begge parter i desember. Ut over de vanlige utsagnene om at begge parter må følge internasjonal lov, var han tydeligst på fordømmelsen av bosettervolden på Vestbredden: «Ingen israeler bevæpnet med en ekstrem ideologi og en pistol, kan føle at de kan handle ustraffet mot palestinske sivile». Han forsikret også at domstolens etterforskning går framover «både i tempo og besluttsomhet».
Den 20. mai kom avgjørelsen. Da ba Khan domstolen utstedes arrestordre på Israels statsminister Netanyahu og forsvarsminister Gallant for forbrytelser mot menneskeheten. Det inkluderer utsulting av sivilbefolkningen som et våpen i krig, utryddelse og/eller drap. Khan ba også om arrestordre på tre Hamas-ledere, Sinwar, Al-Masri og Haniyeh. Bakgrunnen for deres arrestordre var bl.a. mord, utryddelse og gisseltaking. Nå skal dommere ved domstolen avgjøre om det blir arrestordrer. En arrestordre betyr at alle landene som er part i Roma-traktaten som er grunnlaget for ICC-domstolen, må arrestere de ettersøkte hvis de kommer til deres land.
Vi vet at både ICJ- og ICC-etterforskninger tar mange år, og de foregår ikke i et juridisk vakuum. Den blinde fru Justitia vil aldri være helt upåvirket av den politiske tyngdekraften i verden. Hvis ICJ-etterforskningen konkluderer med at Israel begår folkemord, og/eller ICC utsteder arrestordre, vil det være en seier for internasjonal rett. Slike avgjørelser vil også veie tungt på andre staters forpliktelse til å hindre overgrep. Mens snart hele resten av verden mener at palestinerne må få sin egen (ordentlige) stat, har Israel satset på at de fortsatt kan blokkere dette. Den israelske regjeringen sier vekselvis at det aldri skal bli en palestinsk stat og at en (eventuell og demilitarisert) palestinsk stat, må bli til ved forhandlingene mellom partene – parter med totalt forskjellig styrke.
Selv om ICJs og ICCs undersøkelser ikke vil konkluderes på mange år, er det et håp om at tyngden av disse internasjonale rettslige prosessene vil veie inn på de nye forhandlingene som må tre fram i ruinene av Gaza. En løsning på konflikten mellom Israel og Palestina må bygge på internasjonal rett. Det er ikke bare viktig for palestinerne, men også for alle som vil at konflikter i verden skal løses med internasjonal rett og ikke den sterkestes rett.
Tekst: Kirsti Næss, 26. mai 2024
Publisert
27.05.2024