MENY

Foto: R. Boed

Norge svikter internasjonal rettsorden

Hvorfor støtter ikke Norge at en av vår tids vanskeligste internasjonale konflikter skal løses ved hjelp av de folkerettslige verktøyene som er til rådighet?

Å ikke stemme for at Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) skal ta stilling til Israels okkupasjon av palestinsk område, er den regjeringsavgjørelsen som har skuffet meg mest i 2022. Jeg trodde at det satt i vår norske ryggmarg at internasjonale konflikter skulle løses ved hjelp av de verktøyene som er bygd opp etter 2. verdenskrig for dette formålet. Nettopp fordi uhyrlighetene ikke skulle gjenta seg.

At vi skal avstå fra å bruke et av disse verktøyene slik det er ment, er helt uforståelig. Selv om det folkerettslig er lite tvil om at Israel bryter en rekke konvensjoner og Sikkerhetsrådsresolusjoner vil en avgjørelse fra Den internasjonale domstolen være viktig. Domstolen har tidligere avgjort at seperasjons­muren på Vestbredden er folkerettsstridig.

FNs generalforsamling vedtok altså, uten Norge stemme, å be den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om en rådgivende uttalelse angående Israels okkupasjon av Vestbredden, med spesielt fokus på hvorvidt okkupasjonen er en midlertidig realitet som Israel tar sikte på å løse gjennom forhandlinger, eller en permanent og vedvarende situasjon som de facto er en annektering av Vestbredden. Den siste avstemningen om denne FN-resolusjonen var 30. desember. Da hadde nettopp Netanyahu dannet en ny regjering i Israel som i sin regjerings­erklæring prioriterer å utvide de folkerettsstridige bosettingene på okkupert palestinsk land.

Israels statsministers reaksjon på FN-resolusjonen lot ikke vente på seg. «Den jødiske nasjonen er ikke en okkupant i sitt eget land, eller okkupant i sin egen evige hovedstad Jerusalem» proklamerte Netanyahu, og la til at ingen FN-resolusjon kan endre denne historiske sannheten. (Kilde: Times of Israel 31.12.22. Min oversettelse) Her svarer han faktisk på vegne av den israelske regjeringen på spørsmålet som ble sendt til Haag; Okkupasjonen er egentlig en anneksjon.

Norske regjeringer har ofte uttalt at situasjonen i Israel–Palestina må løses gjennom forhandlinger. Og ja, det må forhandlinger til, men når den ene parten signaliserer så klart at de skal ha alt, og per i dag kontrollerer alt, kan ikke forhandlinger alene skape verken rettferdighet eller fred. Mitt nyttårsønske er at regjeringens tilnærming til Israel–Palestina skal ta utgangspunkt i folkeretten og de verktøy som er bygd opp for å ivareta denne. Som et lite land i verden har Norge all interesse av at det er internasjonal rett, og ikke den sterkestes rett, som gjelder. Dessuten er det så enkelt som Desmond Tutu sa: Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

Kirsti Næss
Styreleder i Fellesutvalget for Palestina

 

En forkortet versjon av dette innlegget sto i Dagsavisen 10. januar 2023.
I etterkant av denne avstemningen i FN har Israel innført flere straffetiltak mot de palestinske selvstyremyndighetene, bl.a. holder de igjen innkrevde skattepenger. Dette har Norge sammen med over 90 andre land protestert mot.

Relaterte saker

Statsbudsjettet 2025: FuPs høringsinnspill
21.10.2024

Oljefondet må ut av selskaper som støtter opp om den israelske okkupasjon
02.10.2024

1. mai for Palestina
05.05.2024