Høring om statens pensjonsfond 2026

Høringsinnspill til oljefondsmeldingen fra Fellesutvalget for Palestina

Fellesutvalget for Palestina (FuP), en paraplyorganisasjon for 40 norske organisasjoner, viser til Finansdepartementets fremleggelse av Meld. St. 7 (2025–2026) Statens pensjonsfond 2026. Som representant for et bredt sivilsamfunn ønsker vi å belyse det kritiske gapet mellom Norges folkerettslige forpliktelser, regjeringens utenrikspolitiske fordømmelser og de faktiske investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) i de okkuperte palestinske områdene.

Forvaltningens politiske og rettslige ansvar

Rammeverket for forvaltningen av SPU er fastsatt av politiske myndigheter. Som understreket i meldingen, innebærer plasseringen av fellesskapets kapital et betydelig politisk ansvar for at forvaltningen utøves på en ansvarlig og bærekraftig måte. FuP mener det er avgjørende for Norge som nasjon at fondets praksis samsvarer med de verdier og interesser Norge fremmer på internasjonale arenaer.

Den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) av 19. juli 2024 fastslår at stater har en plikt til å motvirke handel og investeringer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen. Norske myndigheter skjerpet i oktober 2024 sin fraråding mot handel med ulovlige israelske bosetninger. Det er FuPs klare vurdering at denne politiske linjen må få direkte konsekvenser for fondets investeringspraksis og mandat.

Inkonsekvens i det etiske rammeverket

Finansdepartementet anerkjenner i Meld. St. 7 at det foreligger en «etisk forpliktelse å unngå å være investert i selskaper som selv er ansvarlige for eller medvirker til grove etiske normbrudd». Samtidig konstateres det at de operative mekanismene for eksklusjon i stor grad er satt ut av kraft.

FuP vil peke på følgende systemiske svakheter:

• Kritikk fra FNs arbeidsgruppe:FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter har rettet krass kritikk mot norske myndigheter og konkludert med at SPU ikke opererer i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder (UNGP). FN understreker at muligheten for eksklusjon ikke er valgfri, men en forutsetning for en ansvarlig investor i krigssituasjoner der skaden er irreversibel, også for minoritetseiere.
• Handlingslammelse:Ved å suspendere Etikkrådets funksjon for utelukkelse og observasjon, har departementet i praksis fratatt fondet de verktøyene som kreves for å handle på de etiske forpliktelsene meldingen selv fremhever. Uten mulighet for eksklusjon på etisk grunnlag, reduseres aktsomhetsvurderinger til en teoretisk øvelse uten reell handlekraft.

FuP mener at fondets etiske forpliktelser må følges også i perioden fram til utvalget som skal se på de etiske retningslinjene har lagt fram sine vurderinger. Fondet kan ikke stå uten mulighet til å oprere i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder fram til nye retningslinjer er implementert.

Referanseindeksen som hinder for folkerettslig etterlevelse

En sentral barriere for ansvarlig uttrekk er fondets tette binding til referanseindeksen («indeksnærhet»). Når systemkritiske selskaper som medvirker til folkerettsbrudd inngår i indeksen, er Norges Bank i praksis hindret fra å selge seg ut uten mandatendringer.

FuP støtter finansministerens erkjennelse av at referanseindeksen må kunne justeres ved behov. Vi anfører at:

• Folkerettens forrang:Hensynet til indeksnærhet må vike når det foreligger risiko for medvirkning til grove brudd på humanitærretten og menneskerettighetene i de okkuperte områdene.
• Dialogens begrensninger:Som Norges Bank selv påpeker i sin årsrapport for ansvarlig forvaltning, har eierskapsdialog klare begrensninger. I situasjoner med pågående okkupasjon og konflikt er uttrekk det eneste effektive virkemidlet for å stanse medvirkning til overgrep.

Krav om åpenhet og etterrettelighet

FuP ser med stort alvor på det økte hemmeligholdet rundt Etikkrådets tilrådinger. At begrunnelser for utelukkelse holdes tilbake med henvisning til midlertidige retningslinjer – selv for beslutninger fattet under tidligere regelverk – svekker fondets legitimitet og demokratiske etterprøvbarhet. Dette gjelder særlig selskaper som leverer teknologisk eller logistisk infrastruktur (eksempelvis Palantir) til den ulovlige okkupasjonen og krigføringen. Åpenhet er en forutsetning for etterlevelse av fondets etiske rammeverk.

Krav til Finanskomiteen

Fellesutvalget for Palestina ber komiteen i sin behandling av meldingen om å:

1. Sikre mandatsfestet uttrekk:Norges Bank må pålegges å selge seg ut av selskaper der det foreligger en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område, uavhengig av selskapets vekt i referanseindeksen.
2. Gjenopprette utelukkelsesmekanismene:Den midlertidige pausen i Etikkrådets funksjon må oppheves umiddelbart for å gjeninnføre fondets evne til etisk handel.
3. Harmonisere med folkeretten:Retningslinjene for fondet må presiseres slik at de bringes i fullt samsvar med ICJs rådgivende uttalelse av juli 2024 og Norges internasjonale forpliktelser.
4. Sikre raskere reaksjon:Det må etableres tydelige prosedyrer og tidsrammer for raskere reaksjon ved krig og alvorlige folkerettsbrudd, i tråd med Stortingets vedtak av 4. november 2025.

Norge kan ikke opprettholde en posisjon som forsvarer av folkeretten internasjonalt, samtidig som fellesskapets formue finansierer aktører som opprettholder en folkerettsstridig okkupasjon og undertrykkelse av det palestinske folket. Vi forventer at Stortinget sikrer at SPU forvaltes på en måte som reflekterer Norges rettslige og etiske ansvar.

FuP viser for øvrig til og støtter høringsinnspillet fra Palestinakomiteen i Norge.